Cost of quality, part II

Structure for quality

To give you a better understanding of what we actually do when working with quality, I’ve developed a model. “The scope and deliveries within quality management”. 

Now there are some things I need to know before I start with providing a structure. I need to know something about the objectives and framing of the work to be done or the intent of the organisation - what do we want to achieve. 

The second thing is to have a grasp of the risk picture. What can go wrong and where do we have opportunities for better and simpler ways to our goals (as risk is considered a neutral aspect with both upsides and downsides)? The risk picture changes as the context changes, so this is not set in stone, and we always have to come back to the risks.

The third thing is the requirements put upon our venture.

From the definition of quality given in Cost of Quality, Part I, we can see that achieving quality really hangs together with compliance to requirements, and that can also be expectations and needs from our customers and stakeholders. To achieve quality, we MUST understand and comply with the requirements.

Now, the requirements can be divided into three

– WHY – talking about business requirements, such as policies, strategies, objectives, commercial issues and other critical success factors

- WHAT – talking about product requirements, such as technical requirements, International Standards, governmental requirements, production targets etc, everything that governs what we are making, or our product.

And lastly – HOW – taking about process requirements, such as Function requirements, work process descriptions, best practice and even ethics and values.

Now, when we have an idea of these things, we can create our structure. 

There are 6 elements – we start by creating or maintaining a management system. This is a huge task in any organization or project and we must rely on Quality Planning to be able to do this. Guidelines, rules and routines must be in place to create, manage, continually improve and update and implement governing elements in a management system effectively.

The second element is measuring or benchmarking, which can be linked to statistical analysis and data management, a huge part of the traditional quality management function, for instance looking at statistics for quality incidents as a way of cutting cost, as we will see later, but also external benchmarking like eg. ISO-certification or a Baldridge award.  I’ve read many places that we have to take the management system to the “next level”. But if we don’t know which level we are on today, how can we go to the “next level”? Measuring processes are not easy, but necessary to make sure that we keep focus and work effectively.

The third element is Monitoring, which is quite big. When I say monitoring, I mean all internal auditing and quality assurance done within the organization or project and all audits and examinations done towards our suppliers as well as any external audits from authorities and other third parties. All so called QA/QC activities goes into this box.

The forth element is Non-conformity and deviation handling. We need to understand what can go wrong and have a plan on to handle this. It is linked to risk management, change management and to requirements as non-conformities are deviations from requirements. Sometimes we know in advanced that we are unable to comply with a requirement and we need to seek a deviation permit, sometimes it is about cleaning up the mess after the fact and making sure we learn from it.

The fifth element is experience transfer, and I will elaborate more regarding experience transfer (it being the topic of my Master Thesis, after all). We need to learn from others in a systematic and documented way as well as share our own successes and failures so others can learn from them. Experience transfer is part of knowledge management, which is a huge endeavor that few companies have been able to manage properly.

I have identified an experience spiral (2008) that explains which arenas experiences are normally transferred.

The central arena is the people arena in our daily dealings and meetings with colleagues, mentors, friends, leaders and associates.

It moves outward to projects (groups, teams etc) where we before, during and after the work of a team/group/project gather, share and transfer experience.

The next step is portfolio. This could be asset portfolios, project portfolios or other natural entities that look at things across several similar areas. The portfolios can look into trends and do analysis for their areas to ensure learning and experience transfer.

Networking is sharing of experience between equally qualified persons within one knowledge or process area.

Formal training and courses is when experienced colleagues share their knowledge and experience with less experienced personnel, attending planned and structured courses.

Good examples and best practice are excellent arenas for sharing of experience. Examples of documents to be produced by projects for decision making and templates, work processes, and work descriptions on how to best fulfill the requirements in the governing system should be developed by line organization and process owners and shared.

Ultimately, our most important and critical experiences end up as governing elements in our management system as new requirements, either from continual improvement or as a corrective action to an unwanted incident.

And, of course, our experience shall also be a forming part of our strategies, turning our knowledge into action.

Going back to the main model for “The scope and deliveries within quality management”. 

The sixth and last element for the structure, we need to close the Plan-Do-Check-Act circle in using Performance management in deciding on our improvement agenda, and finding the activities and focus areas needed to become even better. We do this to continually improve which is of course a key element in quality leadership.

Now, having all this in place, we can achieve our quality goals or outcomes.

Firstly, Compliance – to requirements and expectations from stakeholders. If this is not in place, there is no quality. 

Secondly – Precision. I favor precision over perfection, making sure we hit our target related to specifications without gold plating. Ask yourself, what is good enough? 

And thirdly – Continual Improvement. We always have to strive to be better.

In the core of all this lies our Quality Culture. I’ll come back to the culture in a later blogpost.

Cost of Quality, part I

One important concept to work from when talking about quality is money. The renowned Quality legend, Dr. Juran, said that when you talk about quality to top management, you need to talk the “language of money”, as opposed to the “language of things” that you can use towards workers, engineers, operators and technicians. A skilled quality professional who wish to provide structure and culture for quality needs to be able to speak both languages fluently. But to get anything done – you need the top management support and that you can get through the language of money. In quality, this relates to Quality Costs.

Cost of quality is really a simple concept. We all know the «golden triangle» between time, cost and quality. There’s a saying:  «you can have your project cheap, fast and good, but you have to choose only two». 

The elements in the golden triangle are interlinked and if one fails, the others soon follow. But keeping track of quality or the cost of quality, both the things that go right (called Price of compliance), but also the things that go wrong (called Price of non-compliance) is crucial for both cost and time. The terms” Price of compliance/non-compliance” was first introduced by another quality legend, Philip B. Crosby.

I always like to start with definitions, to make sure we have the same understanding of what we are talking about. The Question “What does Quality mean?” is not easy to answer, but perhaps we can get closer by looking at some definitions. I like ISO, but their definition is a bit tricky.

Quality – ISO 9001 - Degree to which a set of inherent characteristics fulfils requirements

For my company – this has been translated into:

Quality - The ability to deliver in accordance with the requirements, needs and expectations that has been specified for the company – by our customers and stakeholders. Deliver with a high degree of compliance, precision and excellence.

Personally I prefer the excellent quote from Henry Ford “Quality means doing it right when no-one is looking”. It is simple, easy to understand and really says something about the culture in the organisation.

Now, there are two different types of quality costs, one is the necessary costs to run an efficient management system (which can be reduced significantly if we work more efficiently) and the other is when we make mistakes, we simply separate between the “Price of compliance” and the “Price of Non-compliance”. Having a good structure for quality in place is not something that comes by itself. It has to be driven. So the Price of compliance is basically the expense of doing things right or the cost of having an efficient structure for quality. You need people and systems to get it rolling. But you don’t have to overspend either. There is a limit to the Price of Compliance and a too bureaucratic system or way of doing things can work against your purpose. To limit your Price of Compliance, you need to improve and almost all improvement comes from simplification. To quote Tom Peters, who wrote the book “In Search of Excellence”,  “Almost all quality improvement comes via simplification of design, manufacturing... layout, processes, and procedures.”

In the next part, I will give a model for a good way of doing quality with an efficient structure, with low Price of Compliance, but we will also looking at how to limit the Price of Non-Compliance in a later post.

Ut på tur!

Jeg simpelthen elsker å trene i skogen. Jeg er ikke så glad i å løpe, men i skogen er det mer naturlig å blande gange, jogging, løping, elghufs, hjorting opp kneiker og balansering på stokker og klopper over bekker og myrer.

Jeg har noen favorittruter som jeg kommer til rett utforbi døra hjemme, helt perfekt lavterskeltrening. På med treningstøy, vann i flaska, pulsklokke og gode sko, telefon med Runkeeper og vips er jeg ute.

Når jeg er ute i skogen kommer tankene lett. Ofte har jeg musikk på øret (zumba-rytmer, selvfølgelig (link til spotify spillelisten zumbajogg)), men nå om våren er det så fint med skogens egen musikk. Fuglene, vinden, bekkens klukking, skogens lyder.

Det er hyggelig med følge, men ofte foretrekker jeg mitt eget selskap. Det er noe meditativt å være alene i skogen. La tankene komme og gå, ha lange samtaler med seg selv, finne løsninger og roen. Min form for meditasjon og mindfulness, tenker jeg.

Favorittruter i nærområdet:

Totjernsrunden - Hjemmefra via Fisklaus og Burudvann.
Kolsåsrunden - Fra Stein Gård, langs med kanten, opp og over Kolsås
Enden av veien - Hjemmefra, opp til Burud og til enden av veien som går nesten rundt vannet, samme vei hjem
Vestsiden av Lommedalen - Hjemmefra, opp via Gullhaug, Eineåsen, Solfjellstua og ned (denne turen via Haugsåsen)

Favorittruter fra Herand:

Tostøl - Området fra parkeringen nedenfor Grimenuten, og innover i fjellet. Mange ruter her!
Samlen - Lokal utkikkspunkt (Alternativ kortere rute)
Samlen rundt - Herlig tur i unikt kulturlandskap
Haugsvarden - Særpreget tur, bratt, spennende og flott utsikt
Unndal - Samland - Utrolig effektiv treningsrunde
Kulturstien - fast runde hvert år. Perfekt kort-tur.

Livet på treningscamp

Klokken er 5 om morgenen og fra minareten høres muezzinens bønnerop (video laget av Maria Støltun). Det skaper en eksotisk og litt fremmed stemning så tidlig om morgenen. Det er fortsatt mørkt og natt. Noen velger å starte dagen kl 6 med yoga på piren. Det å møte dagen med solhilsen når solen står opp er en helt egen opplevelse.

For min del starter dagene på camp med Pilatestrening på piren kl 7. Pilates er primært styrketrening for kjernen og er viktig for meg for å bli bedre til å danse.

Etter denne rolige starten, så går det slag i slag. Det er oppsatt trening kl 8, kl 9 og kl 10 og vi skal også spise frokost en gang i mellom dette. Så venter noen timer ved bassenget og lunsj, før dagens to siste økter, den den aller siste gjerne er restituerende. Det er også muligheter for vanntrening og for strandvolleyball. Dagen avsluttes med et foredrag før middag. En dag er det ingen aktiviteter etter lunsj - vår såkalte hviledag - der det er muligheter for en tur til Side for restaurantbesøk og shopping.

Jeg lagde meg tidlig en plan. Vi får tilsendt timeplanen noen uker før og to dager før avreise så satte jeg kryss for de timene jeg kunne tenke meg å bli med på, og sammenfattet dette. Totalt ble det 28 økter på planen! Det er ambisiøst. I fjor hadde jeg 18 økter, noe tilsvarende det første året.

Stemningen, lydene, luktene og følelsen av en ny herlig dag er vidunderlig. Og det er så fint å rusle ut mot stranden og piren for dagens første trening. Solen er såvidt stått opp og alt er rolig.

Der ute på piren er de i ferd med å avslutte morgen-yoga-timen og alle er fornøyde og blide.

Mine morgener besto stort sett av høypulsaktiviteter slik som Corebar, Sh'Bam, Zumba, HøyPuls, GetInShape, Tabata og DanceAerobics. Jeg har mest å gi om morgenen og det er greit å få unna litt punsh tidlig. Kaloriene flyr ut av kroppen når man holder på slik og mitt faste daglige mål om 2200 kcal forbrenning nådde jeg gjerne i 11-12-tiden.

Foto: Stine Hartmann

Ved siden av Zumba-timene så var det nok tabata som passet meg best. Utrolig moro med DanceAerobics også!

Heldigvis er det tid for litt sol, basseng og bok etter disse to timene med full sprett og hopp.

Lunsjen er viktig, her er det om å gjøre å få i seg masse gode proteiner og grønnsaker. Salt er også et poeng, da vi svetter noe helt fantastisk. Det er herlig med et avkjølende bad i relax-pool. Gjerne også med litt vanngym!

Etter lunsj er det også timer - jeg valgte gjerne en time med litt fart i, som HøyPuls, Kickboxing eller Zumba, samt en rolig time, som restitusjon, foamroller, slyngetrening eller yinyoga.

Dag 4 på camp er det ingen treningstimer etter lunsj. De foregående årene har det vært arrangerte turer til nabobyen Side for shopping, sightseeing og restaurantbesøk (en avveksling fra buffeten i allinclusive-konseptet), men i år var det opp til den enkelte. I tillegg var det satt opp en sykkeltur i fjellene et stykke unna. Vi valgte å bli med på denne turen og angrer ikke på det!

Foto: Cathrine Wilhelmsen

Det var teknisk relativt krevende med mye stein, groper, berg, bekker og bakker, men vi ble belønnet med nydelig utsikt, bad (dyppe føttene) i iskald elv og vind i fjeset.

Vi i #crewperfect valgte å reise inn til Side etter retur fra sykkelturen.

#crewperfect - Elin, Inger-Marie, meg og Maria

Her ble det tid for å spise noe annet enn buffet (tyrkisk tapas og en stor, god, mør biff) og drikke noe annet enn tyrkisk hvitvin (en god amerikansk zinfandel rose). Så var det shopping før vi besvimte på hotellet rundt midnatt. Den såkalte hviledagen ble langt unna hviledag, men den dagen med flest skritt og høyest kaloriforbruk! Ja, ja.

Kveldene på camp går med til foredrag og middag. På middagen er det gjerne noe som skjer, beskjeder, hyllester til noen av heltinnene på campen og konkurranser. Et litt utvidet #crewperfect slo til med å vinne begge quiz'ene i år!

Nest siste kveld er det stor fest! Da er det anledning til å kle seg pent og finne frem høye heler og danse. Det er gjerne en kort og intensiv fest!

#crewperfect - Inger-Marie, Elin, meg og Maria

Rett utenfor hotellet er det flere basarer - Bazar - med ulike små butikker i kjent "sydenstil" med mer eller mindre ekte varer. En liten tur dit siste dagen endte i et aldri så lite bazarfunn. En sort buksedress i glatt materiale med lekker drapert rygg og fantastisk fasong. Stor takk til Maria som hadde gjort research på forhånd og bare "måtte" vise den til meg. Den satt som et skudd og er bare superlekker!

Aller siste dag er det Mesternes Mester! Her er vi satt sammen i team der vi konkurrerer i ulike oppgaver som eggeløp, spensthopp og svømme etter tennisballer. Team Hildes Helter /KK Backupteam gjorde det ikke så skarpt i konkurransen, men humøret var uansett på topp!

Avslutter med det store KKtreningscampbildet! Avreise med gjengen midt på natten ble byttet ut med SAS og avreise litt senere på søndag, noe Elin og jeg var godt fornøyd med, selv om det var en merkelig opplevelse å gå til frokost uten noen rosakledde KK-damer. Så da er det vel bare å avslutte med å takke for et flott arrangement, dyktige trenere, nye venner og herlige deltagere samt at "alle var enig om at det hadde vært en FIIIIIN tur". :D Jeg nådde målet om 28 treningsøkter, selv om det ble litt justeringer underveis, og med unntak av en liten strekk så gikk det heldigvis greit uten skader. Det er bare å begynne å glede seg til neste år!

Foto: KK

Shareholders or stakeholders – who are you focusing on?

I was recently made aware of an article from MIT – Sloan Management Review, from my colleague Aina Bjørknes. The article is more than 20 years old, written in the winter of 1994, but the main topic remain valid. The article is titled “TQM’s challenge to management theory and practice” and is written by Robert M. Grant, Rami Shani and R. Krishnan. You can find and read the article HERE.

Nobody talks about TQM anymore. It stands for Total Quality Management and was a big buzz in the 80s and 90s.

My father was one of the first Quality Managers in Norway, in the 80ties, which gave me a flavour that it was something called Quality Management. He was educated in the military forces at the The Norwegian Defence University College and then on to a Master of Science degree at the Norwegian Institute of Technology (NTH, now NTNU). He worked as an officer in the army in various roles and grades until 1981 when he started out as technical manager in Norsk Data(in Norwegian). ND was an adventure on the stock market and had an enormous growth in the early 80s. My father’s workforce grew from 80 to 400 in just two years. In 1984 or 85 he and another colleague set up the first Quality Department in ND and started working from a Total Quality Management perspective to ensure quality deliveries from ND’s production of computers. My father, as me, believed in learning from theory and books and purchased a whole library of books in the subject. Those of you who have visited me at my desk have probably noticed the huge book that I have on my cupboard called Quality Control Handbook by Dr Juran, an inheritance from this library. My father passed away in 1994 at the age of 55.

But, that was not the topic today – it was about this article regarding TQM’s challenges. Why did it end up as a buzzword and not widespread popularity? The reasons why is still something all quality professionals struggle with today, I think. We struggle to get our top management to commit to quality, to our management system and to really understand what we are talking about. There are several exceptions from this statement. The companies who are awarded with Baldridge or EFQM, who really uses Lean Six Sigma and/or has an ISO 9000-certification because they believe in it (not just because their customers demand it to award a contract). They have created a culture (and structure) for quality in their organization. Successful companies like Wells Fargo, Boeing, Dupont and Toyota are all famous for their culture to enable both their people to perform and a sustained success for the company.

The article says, and I agree, that the reason why Quality Management is still struggling to catch on in a corporate setting, is due to a conflict between QM and more traditional management approaches to change management and to the strategical objectives on a corporate level. Many leaders on top level of larger corporations come from business schools and universities, having MBAs etc. Many quality leaders have worked their way up and have attended courses and found networks to share experience using more practical sources. The former have learned about business and economics from an academical perspective which quality leadership lacks. The bottom up way of working is very much a revolutionary way, and those on the top are afraid of the control and power they will (they think) lose from such revolutions.

The table (a snip from the article) shows the paradigms between them. Just look at the first line – organizational goals – while the quality leader (following a TQMish approach) wishes to focus on customers/ stakeholders, the more traditional line used in many companies is to maximize profit to give out to the shareholders. The ultimate goal might be the same, but the approaches are very different, as we can read from the table.

Both approaches recognize that any company’s primary objective is to make money, but they have very different ways of making the strategies on how to reach that objective. 

What is more important? Serving your customers/stakeholders to ensure that they are satisfied (and comes back for more) or to use maximizing profitability to guide your decisions? As the article says: “The risk of using shareholder value maximization to guide decisions is that the firm loses touch with it’s raison d’être – serving the customer”, and asks: “What value is a 25% increase in the quarterly dividend to a company that is out of business five years from now?” Unfortunately, the theories underlying the quality management approach and the more standard economic model is inherently incompatible.

Needless to say, I’m all for the quality approach. The long term perspective, the focus on our customers/stakeholders, the trust in your people, the open information flow, the decisions based on facts, continual improvement etc, all this adds to my strong belief in this. Quality really works. It has been proven again and again. It is smart for business; it saves costs and improves the working life of everyone involved. But we, as quality people, have a sales-job to do to connect the dots between high quality deliveries and the implementation of quality management. Remember what Dr. Juran said about communication and quality: “Top management speaks in the language of money, workers speak in the language of things, and middle management must be able to speak both languages and translate between money and things. Thus, to get top management's attention, quality issues must be cast in the language of money.”

Kontrollfrik, jeg?

Jeg har et vektproblem. Når en person har gått opp og ned i vekt så mange ganger som jeg har gjort, så er det bare å innse at jeg har et vektproblem. Her er min jojo-historikk:

1996: -12 kg
1999: -18 kg
2003: -26 kg
2008: -12 kg
2010-2013: -30 kg (inkludert et års tid (2012) med relativt stabil, men litt høy vekt)
2014-2015: -14 kg

Alt i alt har jeg gått ned til sammen 112 kg i ulike perioder. Det er mer enn jeg noen gang har veid, selv på mitt tyngste! Jeg har brukt gjennomgående den velkjente metoden - spis mindre, tren mer, delvis i Grete Roede regi, delvis med hjelp av PT og for det meste på egenhånd, da jeg etterhvert vet hva som skal til.

Så hva er det jeg gjør i disse periodene jeg går ned i vekt? Jo, jeg noterer ned alt. Alt jeg trener, alt jeg spiser. Dvs at jeg har kontroll på inntak og forbruk, så langt det lar seg gjøre. Den siste perioden har jeg tatt det enda litt lenger. Jeg følger med på balansen mellom proteiner, karbohydrater og fett, jeg ser på pulssoner, restitusjon og energiforbruk med hjelp av pulsklokke og Fitbit aktivitetsarmbånd. Jeg trener så mye og ofte jeg klarer, det gjør meg robust. Jeg tar jevnlig kroppsscanning for å vite mest mulig om muskelmasse, fettprosent og fordeling i kroppen og hvordan dette endrer seg over tid.

Men hva skjer når jeg går opp igjen?  (For det hører jo med, jeg har jo gått opp i periodene mellom de når jeg går ned.) Jo, jeg slipper opp kontrollen. Jeg trener mindre og spiser mer og feil. Ofte er dette som følge av forandringer. (I tanken på at man kontrollerer endringer, men ikke forandringer. De er slikt som skjer). For meg er den motsatte historikken slik:

1995: Min fars bortgang, ferdig på NTH, flyttet i egen leilighet, masse fest, snop, ferdigmat.
1998: Ble samboer med Geir, veldig koselig, masse kos, sofakrok og god mat
2000-2003: Prøverør, hormoner, graviditet, barseltid
2006-2007: Hjem fra Korea, masse deilig norsk mat og selvfølgelig godis, ny tilværelse i Norge
2009: Min bror Lars dør
2013-2014: Ny stilling, mye hotellovernattinger, dårlig trivsel

Bevisstheten rundt hva som skjer når jeg går opp igjen er en viktig faktor å finne ut av for å klare det ultimate målet - stanse jojo-tendensene og forbli stabilt slank og sprek. Jeg sammenlikner det nesten med å være alkoholiker. En alkoholiker må slutte å drikke - jeg kan dessverre ikke slutte å spise, men jeg må ha denne evinnelige kontrollen. Ellers går det bare galt, med en gang noe skjer som kaster meg ut av kurs.

Nå er jeg "der". Jeg har nådd "målet" - igjen. Så nå starter den store jobben - å "bli der". Dette er for meg den virkelig store utfordringen. Akkurat nå vet jeg ingen annen måte enn å opprettholde kontrollen med å notere inntak og forbruk, men jeg vet samtidig at dette ikke er bærekraftig over lang tid.

Jeg har i dag tatt en gentest via Gendiet for å se om det gir meg noen svar og enklere måter å ha kontrollen. Jeg spiser lav-FODMAP, noe som begrenser inntak av karbohydrater i form av brød og sukker (holder meg på ca 45% karbohydrater, 23% proteiner og 32% fett, så ikke spesielt lavkarbo), men gentesten skal gi et svar på min optimale fordeling mellom energikildene.

I tillegg har jeg funnet min form for trening, nemlig zumba. Jeg elsker å trene zumba, det gir meg en enorm glede og energi, jeg mestrer øvelsene og jeg merker fremgang. I sommer skal jeg gå instruktørkurs for å lære mer om de ulike dansene. Jeg trener funksjonell styrke for å bli en bedre danser. Sammen med turer i skog og mark på bena, i både gå- og løpefart, og på sykkel og ski så er jeg sikker på at jeg skal klare å opprettholde aktivitetsnivået.

Men jeg trenger heiagjeng - så jeg håper dere bærer av med meg, selv om jeg finner frem Lifesum-appen for å notere ned det jeg akkurat har spist midt i den fine samtalen. Eller når jeg skryter på Facebook og Instagram over den fantastiske turen i skogen eller den heftige zumbatimen. For meg handler det om mer enn å være "flink". Den handler om å være den rette utgaven av meg selv.

Ny giv på bloggen

Da har jeg bestemt meg for å forsøke å blåse liv i bloggen min. Det har blitt noen år siden sist innlegg, men jeg skal forsøke å være mer aktiv, med et innlegg en gang i uken eller mer. Har blinket meg ut fire områder jeg vil blogge om:

1. Profesjonelt 

Mitt fag er kvalitetsledelse og jeg har mange tanker og ideer om både det teoretiske og praktiske innenfor tema. Jeg opplever mye spennende også, som styreleder i NFKR og som fagleder i Statoil som jeg skal dele på bloggen. Mange innlegg her vil bli på engelsk.

2. Kreativt

Jeg har mine mange prosjekter med strikkepinner og heklenål. I tillegg hender det jeg finner frem perlene og pusler med dette. Jeg er også glad i å lage mat, så jeg ser ikke bort fra noen blogginnlegg om mat.

3. Fysisk

Når jeg trener så og si hver dag så er det stadig fine opplevelser som kan deles. Gleden i å danse zumba må oppleves, men jeg skal forsøke å formidle dette etter beste evne. Jeg har meldt meg på instruktørkurs! Der - nå er det sagt! I tillegg er det lite som slår en fin runde i skogen eller på fjellet med gode sko og musikk på øret (zumba-musikk, selvsagt). Her er det mange tanker som kommer og går og noe vil jeg helt sikkert dele også her.

4. Intellektuelt  

Jeg leser mye historiske bøker, både biografier og romaner. En brennende lidenskap for engelsk historie fra 1066 (da William Conqueror tok makten) til 1603 da Elizabeth I, the virgin queen, døde nesten 70 år gammel, er favorittperioden og her kan jeg fortelle små og store historier om samtlige konger og flere dronninger. Her er det mye som kan deles med de som er interessert.




I tillegg har vi jo vårt flotte hus i Hardanger, så se ikke bort fra at det blir ett og annet herfra - kanskje først og fremst i kategoriene Kreativt og Fysisk.

Jeg håper dere velger å følge meg! Første innlegg blir på området Fysisk om et par dager.