Kontrollfrik, jeg?

Jeg har et vektproblem. Når en person har gått opp og ned i vekt så mange ganger som jeg har gjort, så er det bare å innse at jeg har et vektproblem. Her er min jojo-historikk:

1996: -12 kg
1999: -18 kg
2003: -26 kg
2008: -12 kg
2010-2013: -30 kg (inkludert et års tid (2012) med relativt stabil, men litt høy vekt)
2014-2015: -14 kg

Alt i alt har jeg gått ned til sammen 112 kg i ulike perioder. Det er mer enn jeg noen gang har veid, selv på mitt tyngste! Jeg har brukt gjennomgående den velkjente metoden - spis mindre, tren mer, delvis i Grete Roede regi, delvis med hjelp av PT og for det meste på egenhånd, da jeg etterhvert vet hva som skal til.

Så hva er det jeg gjør i disse periodene jeg går ned i vekt? Jo, jeg noterer ned alt. Alt jeg trener, alt jeg spiser. Dvs at jeg har kontroll på inntak og forbruk, så langt det lar seg gjøre. Den siste perioden har jeg tatt det enda litt lenger. Jeg følger med på balansen mellom proteiner, karbohydrater og fett, jeg ser på pulssoner, restitusjon og energiforbruk med hjelp av pulsklokke og Fitbit aktivitetsarmbånd. Jeg trener så mye og ofte jeg klarer, det gjør meg robust. Jeg tar jevnlig kroppsscanning for å vite mest mulig om muskelmasse, fettprosent og fordeling i kroppen og hvordan dette endrer seg over tid.

Men hva skjer når jeg går opp igjen?  (For det hører jo med, jeg har jo gått opp i periodene mellom de når jeg går ned.) Jo, jeg slipper opp kontrollen. Jeg trener mindre og spiser mer og feil. Ofte er dette som følge av forandringer. (I tanken på at man kontrollerer endringer, men ikke forandringer. De er slikt som skjer). For meg er den motsatte historikken slik:

1995: Min fars bortgang, ferdig på NTH, flyttet i egen leilighet, masse fest, snop, ferdigmat.
1998: Ble samboer med Geir, veldig koselig, masse kos, sofakrok og god mat
2000-2003: Prøverør, hormoner, graviditet, barseltid
2006-2007: Hjem fra Korea, masse deilig norsk mat og selvfølgelig godis, ny tilværelse i Norge
2009: Min bror Lars dør
2013-2014: Ny stilling, mye hotellovernattinger, dårlig trivsel

Bevisstheten rundt hva som skjer når jeg går opp igjen er en viktig faktor å finne ut av for å klare det ultimate målet - stanse jojo-tendensene og forbli stabilt slank og sprek. Jeg sammenlikner det nesten med å være alkoholiker. En alkoholiker må slutte å drikke - jeg kan dessverre ikke slutte å spise, men jeg må ha denne evinnelige kontrollen. Ellers går det bare galt, med en gang noe skjer som kaster meg ut av kurs.

Nå er jeg "der". Jeg har nådd "målet" - igjen. Så nå starter den store jobben - å "bli der". Dette er for meg den virkelig store utfordringen. Akkurat nå vet jeg ingen annen måte enn å opprettholde kontrollen med å notere inntak og forbruk, men jeg vet samtidig at dette ikke er bærekraftig over lang tid.

Jeg har i dag tatt en gentest via Gendiet for å se om det gir meg noen svar og enklere måter å ha kontrollen. Jeg spiser lav-FODMAP, noe som begrenser inntak av karbohydrater i form av brød og sukker (holder meg på ca 45% karbohydrater, 23% proteiner og 32% fett, så ikke spesielt lavkarbo), men gentesten skal gi et svar på min optimale fordeling mellom energikildene.

I tillegg har jeg funnet min form for trening, nemlig zumba. Jeg elsker å trene zumba, det gir meg en enorm glede og energi, jeg mestrer øvelsene og jeg merker fremgang. I sommer skal jeg gå instruktørkurs for å lære mer om de ulike dansene. Jeg trener funksjonell styrke for å bli en bedre danser. Sammen med turer i skog og mark på bena, i både gå- og løpefart, og på sykkel og ski så er jeg sikker på at jeg skal klare å opprettholde aktivitetsnivået.

Men jeg trenger heiagjeng - så jeg håper dere bærer av med meg, selv om jeg finner frem Lifesum-appen for å notere ned det jeg akkurat har spist midt i den fine samtalen. Eller når jeg skryter på Facebook og Instagram over den fantastiske turen i skogen eller den heftige zumbatimen. For meg handler det om mer enn å være "flink". Den handler om å være den rette utgaven av meg selv.