Det ene tar det andre

I går hadde vi en lengre sving, blant annet innom i Sverige. Vi skulle egentlig til Halden hente ut noe fra lagerboksene, siden innflytting i nytt hus har blitt flyttet til 1. februar, og all julepynt og vintersportsutstyr ble lagt i lagerboksen. Vi skulle jo overta, sånn egentlig, 1. desember.

Anyway, når man først er til Halden, så svinger man jo selvfølgelig innom på Nordby. Vi, som de fleste andre, benyttet gode tilbud på kylling, kalkun, gris og biff og kom hjem med fullastet bil. Vi var også innom på Norwegian Outlet - kanskje ikke helt rette stedet til Black Friday, men til tross for et vanvittig kaos med biler så klarte vi å lande oss inn akkurat i en liten dipp i tilstrømningen, så vi fikk parkert omtrent rett ved døra. Der ble det også noen kupp. :)

Nåvel, siden vi ikke fant verken slalomstøvlene eller ryggplata til Jakob i lagerboksen og han dessuten trengte vintersko så fikk vi jaggu med oss både Sandvika Storsenter og Bærums Verk Handelssted på en og samme dag. Synes vi hadde bra med utholdenhet!

Men det var jo ikke det som var greia. Når vi var vel kommet hjem, så måtte vi jo pakke ut alle varene og da oppdaget jeg at den lille fryseren over kjøleskapet i boden nede var helt nediset. Jeg satte i gang med skrape og skrutrekker for å få hakket løs is og det gikk kjempefint. Helt til det plutselig sa PSSSSSSSSSSS. Jaggu hadde jeg klart å hakke gjennom bakplata, som ikke var noe plast, men tydeligvis rett i  kjøleelementet med en eller annen form for gass som luktet litt. Ja. Og var virkelig iskald. Alle forsøk på å tette var uten hell så da gikk det en stund, så sluttet det å psssste.

Så da sto vi der med ødelagt kombiskap. Og det som var så kjekt. Ikke var det plass i fryseren oppe, så da ble det bare en ting å gjøre. Nytt skap. Geir og Jakob dro tidlig avgårde på hyttetur, så det var jeg som sto, lørdag morgen, med defekt skap. Jeg skulle dessuten på et større zumbaarrangement, tre timer zumbathon til veldedig formål. Men skapet måtte jeg jo gjøre noe med.

Heldigvis har vi en stor og god og solid sekketralle. Det ble å maksle ut skapet fra boden, få det over på sekketralla, trille den ut i bilen og maksle den inn der. Det var plass med minst mulig margin! Så kjørte jeg til Majorstua der zumbathon skulle være og smatt over på Expert rett over gaten. Og jippi! Jaggu hadde de et akkurat passe kombiskap fortsatt merket med Black Friday-pris, så der gjorde jeg et kupp. På lager på Alnabru, null problem, drar dit etter zumbaen!

Å, glemte nesten - på vei dit - midt i Sørkedalsveien - ble jeg jaggu stoppet av politiet med promillekontroll! Lurer på hva han tenkte der jeg kjørte rundt på et kombiskap, men blåsetesten kom gjennom med 0.0, så da var det jo bare å fortsette på min vei.

Jadda. Noen glemte å fortelle meg hvor utmattende tre timer med non-stop dans er. Så det var å slepe beina etter seg ut i bilen, skrangle (ja, det skranglet verre av det gamle kombiskapet) seg til Alnabru, sulten som en tiger og omtrent like tålmodig, få det gamle ut på el-innleveringen og det nye inn i bilen. Nok en gang - det gikk med et nødskrik.

Så nå står skapet i kjelleren. Takk være sekketralla fikk jeg det fra bilen og inn. Men nå måtte jeg bare ha en pause før jeg får skapet på plass og maten og alle drikkevarene inn igjen.

I morgen må jeg få huset i stand til visning og til advent. Blir jaggu godt å bare pusle litt rundt i huset og ikke fly rundt som en annen strikkball, kjenner jeg.

"Interiørarkitekt" søkes!

Hjelp!

Vi har et stort hus som jeg skal innrede. Fortrinnsvis med de møblene vi har. Som jeg selv har innsett og som både familie og venner liker å påpeke så har min sans for interiør visse mangler.

Ikke at vi ikke har det pent, vi trives med deg og synes vi har det fint, men det mangler den lekre helheten man ser i de glossy magasinene (som jeg styrer langt unna), eller de 20 sidene i ukens KK (som jeg blar fort forbi). Jeg tenker jeg har mer enn nok å interessere meg for - zumba, håndarbeid, kvalitet, historie, krim, turer i skogen, venninner, mote mv. Men på samme måte som jeg ikke alltid er like god til å bruke accessories når jeg kler på meg (skjerf og smykker og sånt) er jeg totalt håpløs når det gjelder å se gode løsninger i hus og heim. Som min mor påpeker - selv broren min var bedre enn meg til dette.

Men, jeg lever godt med dette. Vi trives i huset vårt med de møblene vi har og har tenkt å fortsette med det. Men det betyr jo ikke at vi ikke kan gjøre det finere? Problemet er at jeg står helt fast. Jeg har som sagt helt innledningsvis et helt hus å innrede.

Jeg har oppdaget et supert nettbasert program som heter Roomsketcher. Før het det viseno.no og var ment for å lage raske oppsett av mulige planløsninger for å nettopp "vise noe". Jeg sendte pfd av plantegningene i Mellomskarva og fikk de tilbake ferdige i Roomsketcher (koster noen kroner) og da var det klart for å innrede. Og der var det full stopp, ja.

Noen ting er åpenbare, andre langt der i fra. Sengen vår må i soverommet. Og det er bare en måte å plassere den på, egentlig. Spisestuen er også ganske gitt, men hva med det store kirsebærfargede framskapet? Det vil jo passe bra mot det kirsebærfargede kjøkkenet? Men spisestuen og skjenken er mørk brun, nesten sort og vil bli veldig lekkert satt sammen. Skal vi ha de røde stolene i hjørnet ved utgangen til terrassen eller i hjørnet ved peisen? Og de nå røde sjeselongene, skal de på loftet, i kjelleren eller bli i stua? Og hva slags salong skal vi egentlig ha? Sjeselongene er ikke gode å sitte i "på tvers", så det er nok best om de forblir i en TV-krok.

Og skal vi ha hjemmekino i kjellerstua? Med gode reclinere? Eller vil det der være bedre med en sovesofa, så vi har bedre kapasitet til gjester? En del skal bli dansegulv - det er helt sikkert og vi snakker om å ha treningsutstyr der også. Så en tredeling med tv-krok innerst (hjemmekino?), treningsutstyr (Geirs sykkelrulle og noe vekter) i midten og dansegulv ytterst - med speil og barre. Hvordan blir det, egentlig?

Og hva med den kinesiske baren med flamingoer på dørene, som passer så fint med "roll-up'en" som også har flamingoer. Mor sier vi kan få den grønne ørelappstolen til å ha på gjesterommet. Den er gammel - da jeg var liten så gikk jeg og farmor og farfar rundt den som et juletre og sang julesanger. Den var gammel allerede da, og har vært trukket om flere ganger. Mor har en baktanke med dette - hun skal kunne "trekke seg tilbake" og sitte der og lese når hun er på besøk i jula. Men hvor skal den stå i forhold til senga? Og skal vi ha 120, 150 eller 180-seng der? Får vi plass til den grå kommoden på soverommet noe sted?

Og, når alt dette er plassert kommer jo "stæsjet" frem. Tepper, bilder, vaser, boller, puter, pledd, kunst, hyllepynt, duker, og alt det andre som jeg ikke kan.

Og hva med gardiner? Trenger vi det, når det er masse persienner og lameller montert på vinduene?

Jeg prøver meg frem, flytter på møbler, tar "bilder" og klør meg i hodet.

Hjelp!!

Leo er borte!

Sommeren var ikke helt som vi håpet i år.

Det ble kalde, regntunge dager i Hardanger og med en strålende værmelding på Østlandet i slutten av ferien, reiste Jakob og jeg hjem noen dager før planlagt. Geir og Leo kom hjem noen dager senere på lørdag 15. august. Leo var stresset og ikke helt seg selv. Løp ut og inn, og hadde vanskelig for å roe seg ned på kveldene. Mandag kom han hjem og var helt klissete i pelsen - det luktet litt søtlig og rart - så jeg tok han i dusjen der jeg "børstet" han med lunket deilig vann. Mørk i øynene, men med halen rett opp sto han helt stille og lot seg vaske.

Dagen etter løp han ut da Jakob kom hjem fra skolen, som vanlig, og det var det siste vi så av ham.

Leo er en sjokoladebrun burmeser, født 12. mars 2006 i Danmark. Hans fulle navn er Sweet Delight Leonardo og var en av 5 kattunger i kullet. Vi (jeg) ønsket oss en katt rett etter vi kom hjem fra Sør-Korea, og Leo var klar til henting bare to uker etter hjemkomst. Han krøp rett inn i hjertet mitt fra første stund. Han ble håndbåret gjennom sikkerhetskontroll, på flyet og gjennom tollen i Norge med sitt danske EU-pass. Vi bodde da i sokkelleiligheten i mitt mors hus i Nittedal og alle naboer var helt tussete etter kattungen. Jeg glemmer aldri de første usikre skrittene ute i det grønne gresset.

En varm sommerdag var han søkk borte. Jeg ropte og lette rundt i haven, men uten hell. Et litt større søk gjorde at jeg fant ham. Da var han sammen med noen nabobarn som badet i et plaskebasseng og hadde det supermoro! Sosial, morsom, interessert, nysgjerrig, som kattunge, men også som voksen katt. Strengt tatt skulle han nok vært innekatt det første året, frem til han ble kastrert, men den varme sommeren og en utferdstrang gjorde at vi lot han gå kontrollert ute.

Vi prøvde oss også på utstilling. Det var IKKE så vellykket. Ikke fordi Leo ikke var en praktfull katt, men fordi han selv absolutt ikke synes dette var NOE moro. I motsetning til mange burmesere så hadde ikke Leo mye stemme. Et lite "Eh" var gjerne tegnet på at han var sulten eller ville ut. Kanskje følte han det ikke var nødvendig å bruke stemmen? For når vi var på utstilling, så var det ganske så tydelig at han IKKE ville være der med hyyyyyl. Og ditto når det var uønsket besøk på terrassen. Så det var lyd i katten.  

 Da han var ung, så var det en utrolig sprett i ham.
Vi lekte med fjær, ball og laserpeker og det var noen kast og hopp som var helt utrolige. 

Men på de senere årene så ble det mer og mer kos og late dager. Som mange burmersere (og katter generelt) så var det ikke alltid så nøye med posituren. Men favorittplassen var alltid i et varmt fang.

18. august ble han altså borte. Jeg var ute flere runder på kvelden, ropte og kallet, og det har som regel vært nok, han kom alltid løpende og ville inn. En gang før har han vært borte over natten, men da sto han klar for å komme inn om morgenen. Ikke denne gangen. Onsdag begynte vi å etterlyse ham, først for de nærmeste naboene, så i en utvidet sirkel. Lapper ble hengt opp, vi var ute sent og tidlig, ropte, leita og snakket med naboer. Noen dager senere la vi nye lapper i alle postkasser. Fortsatt ingen respons eller spor etter katten.

Siden han er rasekatt har vi også forsikring, og de krever politianmeldelse. Så dette var neste post på programmet. Lang ventetid, men de tok i mot anmeldelsen. Den ble selvfølgelig henlagt under begrunnelsen "Åpenbart grunnløs anmeldelse". Det kan jo diskuteres. Nå har det gått nesten to måneder og han er fortsatt sporløst borte. Så jeg tror noen har tatt han. Og det er jo faktisk ikke lovlig. Eller at noen har kjørt på ham og tatt han med seg og skjult hendelsen på den måten. Og det er heller ikke lovlig. Men forsikringsselskapet har fått det de trenger, så jeg lar det være med det. Om Leo dukker opp igjen så ser jeg det som et mirakel, men det hadde jo vært fint med en avklaring og en forklaring! Han har chip og om han dukker opp et sted, så vil det bli sjekket, enten han er død eller levende.

Men jeg kan ikke være uten katt! Og det  har blitt slik at jeg ikke kan være uten burmeser. Under vår korte utstillingskarriere kom jeg i kontakt med en oppdretter fra Sandefjord som driver katteriet Kattehula. Irene har fantastiske burmesere i alle spennende farger og får frem sunne og gode burmesere. Jeg har fulgt med opp gjennom årene og sett på de nydelige kattene hun får frem. Så når jeg endelig måtte innse at Leo var og ble borte så tok jeg kontakt med henne for å reservere en kattunge. Hun har en nydelig gutt, Inferno, som er leveringsklar, men pga flyttingen vår så ble vi enig om at det nok ikke var optimalt å få han hjem nå.

Foto: Irene Antonsen

1. oktober kom K-kullet til verden. 5 skjønne nøster, hvorav en liten luring ventet hele 8 timer etter de andre. Etter en dramatisk fødsel, der Irene var nesten sikker på at hun hadde en dødfødt kattunge, så kom vesle Kaos til verden. Etter litt hjelp så var han i fin form. Han var raskt på plass for å ta til seg næring og kun tre dager gammel var han i gang med å utforske verden, i blinde. Mamma Blaze er nok ikke helt fornøyd og skal nok ha labbene fulle med ham fremover!

Kaos kommer hjem til oss rundt juletider. Da er vi på plass i nytt hus og alt skal være klart for å ta i mot et nytt familiemedlem.

Leo er uerstattelig og jeg vil aldri glemme ham. Verdens fineste og godeste katt; leken, kosete, snill, kjærlig og lojal. Om han skulle dukke opp vil han bli storebror til Kaos. 

Hjelp, vi har kjøpt hus!

Etter flere år på leting med stadig økende antall kriterier, så har vi endelig funnet og kjøpt nytt hus!
Kriteriene var:

• Dobbeltgarasje
• To bad
• Vaskerom
• Minst tre soverom
• To stuer
• Gårdsplass
• Ene- eller tomannsbolig
• Ikke altfor stor hage
• Enkel bussforbindelse, eller ikke vanskeligere enn i dag for Jakob
• I Bærum 
• Rom som kan brukes til treningsrom og gjerne med plass til dansegulv
• Pris innenfor visse rammer
• Blindvei evt et godt stykke unna tungt trafikkert vei av hensyn til katten

Og endelig har vi funnet huset som passer alle kriteriene!

Men når huset endelig er funnet og dealen er gjort, så starter jo JOBBEN! Vi må få vårt nåværende hus klart for bilder og visning! Da vi kjøpte huset i 2006 så var jeg så strålende fornøyd. Den gamle leiligheten hadde et stort lagringsloft, noe som gjorde at det ble stappfullt av alt vi ikke umiddelbart hadde noe sted å gjøre av, så når vi da kom hjem fra Korea etter to år, så fikk vi alt innholdet derfra i fanget og måtte ta denne vanskelige vurderingen - hva gjør vi? Den gange leide vi en 14 kubikk søppelcontainer som vi fylte. Så da vi kjøpte huset vi bor i nå som nesten ikke har lagringsplass så tenkte jeg - nå MÅ jeg være ryddig og strukturert. Det holdt en stund, men så ble gjesterommet til lagerrom og det este utover derfra... Heldigvis har det nye huset fine lagringsmuligheter. Store og oversiktlige boder i kjelleren (ingen trange loft eller kneboder), stor garasje med hems og masse skyvedørsgarderober og -skap.

Men før vi fyller opp på nytt, så skal det renses ut av alt det vi har nå. Jeg har definert fire kategorier. Beholde, selge, gi bort, kaste.

Beholde:
Minst mulig. Kun det vi absolutt trenger. Vi har leid lagerbokser fra www.lagre.no som leverer 9 kubikk lagerbokser stående på henger - vi fyller i - de henter og leverer på ny adresse om 3 mnd. Perfekt! Og veldig tidsbesparende. Vi søker å møblere huset slik at det ser pent ut, uten at det blir for privat karakter på innbo.

Selge:
Vi er veldig aktive på finn.no og på salgssider på facebook for tiden for å selge unna. Sofa, seng, kommoder, piano, kattekurv, tegneserier, kostymer, lego, eventyrbøker etc etc

Gi bort:
Heldigvis er det loppemarked på Lesterud til helgen! Ellers er det mulighet for å arve både klær og sportsutstyr fra Jakob om noen ønsker det. Klær og sko går til fretex.

Kaste:
Vi har kjøpt en relativt stor sekk fra iSekk for alt som skal kastes. Vi har kjørt en tur til Isi (avfallsplassen i Bærum) med elektronikk og det blir kanskje flere turer, men iSekk er helt genialt.

Så nå er det kaos på Furteløkka, i det minste den delen som tilhører oss. Og mange lange kvelder med pakking og sortering. Men vi kommer i mål. På mandag kommer takstmannen.

Zumba-sommer

Smilende fornøyd og sliten etter zumba

En av sommerens planer var å få på plass et zumba-program. En ting er å låne koreografier fra andre - jeg har et par knallgode instruktører som jeg har spurt pent og fått lov til å låne av. Det er litt slik Zumba-familien fungerer, vi deler og hjelper hverandre. Om noen hadde spurt meg om å få bruke en av mine koreografier så ville jeg vært ellevill av begeistring og stolthet! En annen mulighet for oss som er registrert i zumba-systemet er at vi får tilsendt nye koreografier og musikk  hver måned. Tidligere kom dette på CD og DVD, nå er det heldigvis digital distribusjon, så jeg kan koble Mac'en opp mot TV'en og prøve ut derfra.

Men det er liten tvil om at det som er mest moro er å bruke min egen kreative kraft og lage egne koreografier.

Zumbaprogrammet øves inn

Den magiske zumbaformelen er Z=MC2. Dvs Zumba = Musikk * Core steps * Choreography. Det handler svært mye om musikken. Den er drivende i alle zumbatimer og betyr ca 70% for suksessen til timen. Så for å skape egne koreografier så er det å finne riktig musikk utrolig viktig.

Zumba har mange ulike rytmer fra alle deler av verden. Det er mest latinmusikk, som er "varemerket" og der det hele startet. Men det har de senere årene blitt mer og mer "world music", som Bollywood, magedans, tyrkiske rytmer, slaviske rytmer osv. Så lenge det ikke er en generisk rytme som for eksempel vals, eller ren pop-musikk, er det mulig å bruke til zumba. Det er et krav at alle zumbatimer skal ha minst en av hver av rytmene reggeaton, merengue, cumbia og salsa. Det er disse rytmene vi får opplæring i på det første instruksjonskurset. Hver rytme består av 3-6 grunntrinn (core steps) som man setter sammen med ulike armbevegelser, retninger eller bevegelsesmønster og intensitet.

Musikken er som nevnt helt sentral. Man må høre på musikken igjen og igjen og igjen og igjen. Man må kunne låtene utenat. Det er nesten slik at man skal bli lei av låta før man er klar til å undervise den!

Min kreative prosess handler om å lytte til mye musikk helt til jeg finner en låt som "treffer"

Den kreative prosessen med musikk på øret ut på tur

meg. Kanskje er det umiddelbart noen bevegelser som dukker opp i hodet, en beto-shuffle, en lazy leg, en 6-step etc. Jeg lagrer musikken i en liste over potensielle låter jeg vil bruke. I neste runde så er det å lytte til de potensielle, gjerne i bilen eller aller helst når jeg er ute og går eller løper en tur. Ofte så er det slik at deler av koreografien "kommer til meg" i en slik setting. Jeg ser for meg bevegelsen i en del av låta, kanskje refrenget eller i verset. Når dette skjer så setter jeg låta på repeat og ser om "resten" faller på plass. Noen ganger må jeg bare prøve ut underveis, noe som skaper litt spesielle situasjoner om jeg er på en mer eller mindre offentlig plass. Innimellom danser jeg mer enn jeg løper. Om jeg er i bilen så er det om å gjøre og unngå å lage trafikkfarlige situasjoner.

Når ideen har satt seg, så er det å fylle på med det som mangler - musikken styrer og gir kreative muligheter til å mikse stiler, lage det mer moro og en ekstra dimensjon til treningen. Så er det å øve, øve, øve, tenke gjennom hvordan jeg skal veilede deltagerene - med stemmen, bevegelser, peking, kroppspråk osv. Her har jeg mye å lære og en god del igjen før jeg er trygg og kompetent. I utgangspunktet skal man ikke bruke mikrofon og fortelle hva man skal gjøre i zumba. Det er fordi koreografien er veiledende. Deltagerene skal selv kunne styre, gjøre alternativer eller bare freestyle, om man ikke får til det instruktøren gjør. Som en instruktør sa en gang - "Det er mye bedre å freestyle enn å stå stille. Man ser mer dum ut om man står helt stille enn om man beveger seg".

Klar for første instruksjonstime på jobben

Så i løpet av sommeren har jeg fått på plass 8-9 koreografier på egen hånd!! Og det er stadig påfyll på "potensiell-listen" min. Jeg har instruert og brukt programmet en gang med kolleger på jobbens faste zumbatime (her er jeg fast vikar) og har avtale om en "event" i september med tidligere studievenninner som skal sammen på tur.

Jeg bygger sten på sten. Neste kurs er Basic 2 i Stockholm i september. Her lærer jeg 6 nye rytmer og vil kunne utvide reportoart betraktelig. Planlegger også Zumba Gold (roligere variant for de som har begrensninger fysisk) i oktober og håper det dukker opp et "Pro-skills" kurs der vi lærer mer om å instruere og veilede deltagerene.

Basic 1 zumba instruktørkurs med Monika Lejman (ZES)

Jeg har også registert meg som enkeltmannsforetak, så nå kan jeg leies inn som zumbainstruktør til vikartimer eller andre events. Kanskje jeg får noen faste timer også.
Facebook-siden min finner du her:
S.W. Storaas kreative hjørne

Her ligger også videoer med noen av sommerens egne koreografier filmet utenfor sommerhuset i Hardanger.

Sommerplaner

Kun tre dager igjen før ferie. Smaker på ordet. Ferie. Gleder meg. Legger planer.

4 lange uker på favorittplassen!

Så hva skal jeg gjøre i år?

Jo, jeg skal gå fine og lange turer!

Favorittruter fra Herand:

Tostøl - Området fra parkeringen nedenfor Grimenuten, og innover i fjellet. Mange ruter her!

Nydelig utsikt fra turens start!

Utsikt fra Samlen

Samlen - Lokal utkikkspunkt (Alternativ kortere rute)
Samlen rundt - Herlig tur i unikt kulturlandskap
Haugsvarden - Særpreget tur, bratt, spennende og flott utsikt
Unndal - Samland - Utrolig effektiv treningsrunde

Magisk på kulturstien

Kulturstien - fast runde hvert år. Perfekt kort-tur.





















Jeg skal lage mitt første Zumba-program!

Jeg har tjuvstartet litt og laget min første koreografi helt på egen hånd. Men jeg skal øve inn noen kjente låter, filme, teste ut, finne sanger og rett og slett kose meg med musikk, bevegelser, dans og moro.

Også skal jeg sy og strikke!
Jeg tar med meg symaskinen og masse klær som er for stort eller som jeg ikke bruker og i beste Jenny Skavlan-ånd skal jeg fikse og mekke, sy inn og sy om. Kanskje fornyer jeg litt på gardinfronten også.

For å få best mulig resultat så bør man ha en skredderbyste og takk til Youtube så har jeg funnet en måte å lage dette på - enkelt og billig. Her kommer det massiv bildedokumentasjon!

Av strikkeprosjekter så har jeg også en del på gang. Jeg skal bli grandtante til jul, så her er det klart at gammeltante må slå til med det fineste babytøyet. Jeg skal også lage en forlengelse på en kjole til datteren til en kollega.

Leselisten er også lang i år, som alltid. 

Flere favorittforfattere kommer med nye bøker i sommer og de er bestilt for nedlastning på Kindle.

Håper selvfølgelig på godt vær, men det er alltid mye å finne på selv om det regner.

Fire lange uker. Ferie. Smaker på ordet. Gleder meg.

Gentesten

Som jeg nevnte i et tidligere blogg-innlegg, så har jeg tatt en gentest. Jeg var til veiledning på denne gentesten for et par uker siden.

Det er en test som måler om du er disponert for åtte gener, enten fra en av foreldrene (enkel variant), begge (dobbel variant) eller ingen. 7 av disse er om hvordan du behandler mat og den siste er om dine muskelfibre.

De tre første som måles er varianter av det samme genet FTO, et gen som er nært knyttet til overvekt og fedme, og som kalles "the hunger gene". Jeg har en enkelt variant på to av de tre. Jeg må være forsiktig med animalsk fett, unngå melkeprodukter og leve et aktivt liv. For å "slå det av" skal jeg ikke spise noe meieriprodukter i 6 uker. Jeg er i gang med dette på tredje uka nå, selv om jeg har gått på noen smeller i form av pizzaost og en softis... 

Og jeg må si jeg merker effekt.

Jeg blir merkbart sulten og merkbart mett - noe som jeg egentlig aldri har kjent på før - bortsett fra når jeg blir "tacomett" som ernæringsveilederen kalte det. FTO virker slik at man aldri egentlig er sulten - og kan "glemme å spise" (det har egentlig aldri vært noe problem for meg) og man spiser til det er tomt. En klassisk situasjon kan være i et selskap med buffet der man oppdager at alle andre er ferdig og spise og man selv sitter og koser seg fortsatt med de siste fire kyllingvingene. Den var mer kjent, ja.... 

FTO-genet er selvforsterkende, noe som betyr at hvis jeg begynner å spise usunt, vil jeg raskt være i en feil spiral, men også den andre veien rundt, noe som kan forklare mine ekstreme jojo tendenser.

De to neste genene som måles er ADRB2 genet, hvor jeg har en singel variant på en av de to som måles.

Dette sier jeg må være forsiktig med de virkelige harde treningsøktene, da dette kan gi motsatt effekt av hva jeg ønsker å oppnå. Om jeg tar meg helt ut eller kjører på med for mye trening kan det faktisk bety at jeg får økt fettmasse rundt midjen fordi kroppen mobiliserer fett for forbrenning uten å ta de i bruk! Med en for hard treningsøkt ender jeg med å søke energi fra raske karbohydrater, som er ikke bra for meg! Så jeg trenger å kutte ned på karbohydrater, og spise den karbohydratrike maten før trening. Holde blodsukkeret stabilt er veldig viktig. Genet er egentlig om hvordan du behandler fett i kroppen din. Dette har jeg merket gang på gang etter treningscamp eller langhelger med masse aktivitet, også kommer jeg hjem og har lagt på meg! De med ADRB2-genet legger gjerne på seg av sukker - dvs karbohydrater - ergo må jeg kutte kraftig ned på karbohydratene i forhold til hva norske myndigheter anbefaler. 

De neste to genene målt, APOA2 og NMB, er ikke tilstede hos meg, men har funnet en artikkel om den første. Det meste man kan finne om dette på nett er dessverre veldig tekniske medisinske artikler.

Den siste, ACTN3, som er om muskelfibre, sier jeg har en blanding av lange fibre typiske for tynne og lette maratonløpere og mer voluminøse fibre vanlig hos sprintere og vektløftere. Det betyr at jeg må ha variasjoner, gjøre litt av alt. Jeg vil nok ikke være spesialist i hverken løping eller løfting. Jeg har gjort det rette å velge zumba! 

Jeg fant denne erfaringen interessant og opplysende for min del. Jeg trenger å spise mer umettet fett, og absolutt minimalt med mettet fett, og mye mindre karbohydrater (25%), holde meg borte fra meieriprodukter i noen uker før innføre det tilbake sakte, trene regelmessig, men ikke hard trening. Så jeg gjør noe riktig, men må også gjøre noen justeringer.

Sjekk ut www.gendiet.no om du har lyst til å prøve dette.