Hjelp!
Vi har et stort hus som jeg skal innrede. Fortrinnsvis med de møblene vi har. Som jeg selv har innsett og som både familie og venner liker å påpeke så har min sans for interiør visse mangler.
Ikke at vi ikke har det pent, vi trives med deg og synes vi har det fint, men det mangler den lekre helheten man ser i de glossy magasinene (som jeg styrer langt unna), eller de 20 sidene i ukens KK (som jeg blar fort forbi). Jeg tenker jeg har mer enn nok å interessere meg for - zumba, håndarbeid, kvalitet, historie, krim, turer i skogen, venninner, mote mv. Men på samme måte som jeg ikke alltid er like god til å bruke accessories når jeg kler på meg (skjerf og smykker og sånt) er jeg totalt håpløs når det gjelder å se gode løsninger i hus og heim. Som min mor påpeker - selv broren min var bedre enn meg til dette.
Men, jeg lever godt med dette. Vi trives i huset vårt med de møblene vi har og har tenkt å fortsette med det. Men det betyr jo ikke at vi ikke kan gjøre det finere? Problemet er at jeg står helt fast. Jeg har som sagt helt innledningsvis et helt hus å innrede.
Jeg har oppdaget et supert nettbasert program som heter Roomsketcher. Før het det viseno.no og var ment for å lage raske oppsett av mulige planløsninger for å nettopp "vise noe". Jeg sendte pfd av plantegningene i Mellomskarva og fikk de tilbake ferdige i Roomsketcher (koster noen kroner) og da var det klart for å innrede. Og der var det full stopp, ja.
Noen ting er åpenbare, andre langt der i fra. Sengen vår må i soverommet. Og det er bare en måte å plassere den på, egentlig. Spisestuen er også ganske gitt, men hva med det store kirsebærfargede framskapet? Det vil jo passe bra mot det kirsebærfargede kjøkkenet? Men spisestuen og skjenken er mørk brun, nesten sort og vil bli veldig lekkert satt sammen. Skal vi ha de røde stolene i hjørnet ved utgangen til terrassen eller i hjørnet ved peisen? Og de nå røde sjeselongene, skal de på loftet, i kjelleren eller bli i stua? Og hva slags salong skal vi egentlig ha? Sjeselongene er ikke gode å sitte i "på tvers", så det er nok best om de forblir i en TV-krok.
Og skal vi ha hjemmekino i kjellerstua? Med gode reclinere? Eller vil det der være bedre med en sovesofa, så vi har bedre kapasitet til gjester? En del skal bli dansegulv - det er helt sikkert og vi snakker om å ha treningsutstyr der også. Så en tredeling med tv-krok innerst (hjemmekino?), treningsutstyr (Geirs sykkelrulle og noe vekter) i midten og dansegulv ytterst - med speil og barre. Hvordan blir det, egentlig?
Og hva med den kinesiske baren med flamingoer på dørene, som passer så fint med "roll-up'en" som også har flamingoer. Mor sier vi kan få den grønne ørelappstolen til å ha på gjesterommet. Den er gammel - da jeg var liten så gikk jeg og farmor og farfar rundt den som et juletre og sang julesanger. Den var gammel allerede da, og har vært trukket om flere ganger. Mor har en baktanke med dette - hun skal kunne "trekke seg tilbake" og sitte der og lese når hun er på besøk i jula. Men hvor skal den stå i forhold til senga? Og skal vi ha 120, 150 eller 180-seng der? Får vi plass til den grå kommoden på soverommet noe sted?
Og, når alt dette er plassert kommer jo "stæsjet" frem. Tepper, bilder, vaser, boller, puter, pledd, kunst, hyllepynt, duker, og alt det andre som jeg ikke kan.
Og hva med gardiner? Trenger vi det, når det er masse persienner og lameller montert på vinduene?
Jeg prøver meg frem, flytter på møbler, tar "bilder" og klør meg i hodet.
Hjelp!!
Jeg blogger om mine fire fokusområder: 1. Profesjonelt - om kvalitetsledelse 2. Kreativt - om strikking, hekling og matlaging 3. Fysisk - om trening, kosthold, zumba, turer og annet 4. Intellektuelt - om historie, primært engelsk historie fra 1066 - 1603 Og muligens noe om sommerhuset i Hardanger.
lørdag 31. oktober 2015
torsdag 8. oktober 2015
Leo er borte!
Sommeren var ikke helt som vi håpet i år.
Det ble kalde, regntunge dager i Hardanger og med en strålende værmelding på Østlandet i slutten av ferien, reiste Jakob og jeg hjem noen dager før planlagt. Geir og Leo kom hjem noen dager senere på lørdag 15. august. Leo var stresset og ikke helt seg selv. Løp ut og inn, og hadde vanskelig for å roe seg ned på kveldene. Mandag kom han hjem og var helt klissete i pelsen - det luktet litt søtlig og rart - så jeg tok han i dusjen der jeg "børstet" han med lunket deilig vann. Mørk i øynene, men med halen rett opp sto han helt stille og lot seg vaske.
Da han var ung, så var det en utrolig sprett i ham.
Vi lekte med fjær, ball og laserpeker og det var noen kast og hopp som var helt utrolige.
Dagen etter løp han ut da Jakob kom hjem fra skolen, som vanlig, og det var det siste vi så av ham.
Leo er en sjokoladebrun burmeser, født 12. mars 2006 i Danmark. Hans fulle navn er Sweet Delight Leonardo og var en av 5 kattunger i kullet. Vi (jeg) ønsket oss en katt rett etter vi kom hjem fra Sør-Korea, og Leo var klar til henting bare to uker etter hjemkomst. Han krøp rett inn i hjertet mitt fra første stund. Han ble håndbåret gjennom sikkerhetskontroll, på flyet og gjennom tollen i Norge med sitt danske EU-pass. Vi bodde da i sokkelleiligheten i mitt mors hus i Nittedal og alle naboer var helt tussete etter kattungen. Jeg glemmer aldri de første usikre skrittene ute i det grønne gresset.
En varm sommerdag var han søkk borte. Jeg ropte og lette rundt i haven, men uten hell. Et litt større søk gjorde at jeg fant ham. Da var han sammen med noen nabobarn som badet i et plaskebasseng og hadde det supermoro! Sosial, morsom, interessert, nysgjerrig, som kattunge, men også som voksen katt. Strengt tatt skulle han nok vært innekatt det første året, frem til han ble kastrert, men den varme sommeren og en utferdstrang gjorde at vi lot han gå kontrollert ute.
Vi prøvde oss også på utstilling. Det var IKKE så vellykket. Ikke fordi Leo ikke var en praktfull katt, men fordi han selv absolutt ikke synes dette var NOE moro. I motsetning til mange burmesere så hadde ikke Leo mye stemme. Et lite "Eh" var gjerne tegnet på at han var sulten eller ville ut. Kanskje følte han det ikke var nødvendig å bruke stemmen? For når vi var på utstilling, så var det ganske så tydelig at han IKKE ville være der med hyyyyyl. Og ditto når det var uønsket besøk på terrassen. Så det var lyd i katten.
Da han var ung, så var det en utrolig sprett i ham.Vi lekte med fjær, ball og laserpeker og det var noen kast og hopp som var helt utrolige.

Men på de senere årene så ble det mer og mer kos og late dager. Som mange burmersere (og katter generelt) så var det ikke alltid så nøye med posituren. Men favorittplassen var alltid i et varmt fang.
18. august ble han altså borte. Jeg var ute flere runder på kvelden, ropte og kallet, og det har som regel vært nok, han kom alltid løpende og ville inn. En gang før har han vært borte over natten, men da sto han klar for å komme inn om morgenen. Ikke denne gangen. Onsdag begynte vi å etterlyse ham, først for de nærmeste naboene, så i en utvidet sirkel. Lapper ble hengt opp, vi var ute sent og tidlig, ropte, leita og snakket med naboer. Noen dager senere la vi nye lapper i alle postkasser. Fortsatt ingen respons eller spor etter katten.
Siden han er rasekatt har vi også forsikring, og de krever politianmeldelse. Så dette var neste post på programmet. Lang ventetid, men de tok i mot anmeldelsen. Den ble selvfølgelig henlagt under begrunnelsen "Åpenbart grunnløs anmeldelse". Det kan jo diskuteres. Nå har det gått nesten to måneder og han er fortsatt sporløst borte. Så jeg tror noen har tatt han. Og det er jo faktisk ikke lovlig. Eller at noen har kjørt på ham og tatt han med seg og skjult hendelsen på den måten. Og det er heller ikke lovlig. Men forsikringsselskapet har fått det de trenger, så jeg lar det være med det. Om Leo dukker opp igjen så ser jeg det som et mirakel, men det hadde jo vært fint med en avklaring og en forklaring! Han har chip og om han dukker opp et sted, så vil det bli sjekket, enten han er død eller levende.
Men jeg kan ikke være uten katt! Og det har blitt slik at jeg ikke kan være uten burmeser. Under vår korte utstillingskarriere kom jeg i kontakt med en oppdretter fra Sandefjord som driver katteriet Kattehula. Irene har fantastiske burmesere i alle spennende farger og får frem sunne og gode burmesere. Jeg har fulgt med opp gjennom årene og sett på de nydelige kattene hun får frem. Så når jeg endelig måtte innse at Leo var og ble borte så tok jeg kontakt med henne for å reservere en kattunge. Hun har en nydelig gutt, Inferno, som er leveringsklar, men pga flyttingen vår så ble vi enig om at det nok ikke var optimalt å få han hjem nå.
![]() |
| Foto: Irene Antonsen |
1. oktober kom K-kullet til verden. 5 skjønne nøster, hvorav en liten luring ventet hele 8 timer etter de andre. Etter en dramatisk fødsel, der Irene var nesten sikker på at hun hadde en dødfødt kattunge, så kom vesle Kaos til verden. Etter litt hjelp så var han i fin form. Han var raskt på plass for å ta til seg næring og kun tre dager gammel var han i gang med å utforske verden, i blinde. Mamma Blaze er nok ikke helt fornøyd og skal nok ha labbene fulle med ham fremover!
Kaos kommer hjem til oss rundt juletider. Da er vi på plass i nytt hus og alt skal være klart for å ta i mot et nytt familiemedlem.
Leo er uerstattelig og jeg vil aldri glemme ham. Verdens fineste og godeste katt; leken, kosete, snill, kjærlig og lojal. Om han skulle dukke opp vil han bli storebror til Kaos.
torsdag 3. september 2015
Hjelp, vi har kjøpt hus!
Etter flere år på leting med stadig økende antall kriterier, så har vi endelig funnet og kjøpt nytt hus!
Kriteriene var:
Og endelig har vi funnet huset som passer alle kriteriene!
Men når huset endelig er funnet og dealen er gjort, så starter jo JOBBEN! Vi må få vårt nåværende hus klart for bilder og visning! Da vi kjøpte huset i 2006 så var jeg så strålende fornøyd. Den gamle leiligheten hadde et stort lagringsloft, noe som gjorde at det ble stappfullt av alt vi ikke umiddelbart hadde noe sted å gjøre av, så når vi da kom hjem fra Korea etter to år, så fikk vi alt innholdet derfra i fanget og måtte ta denne vanskelige vurderingen - hva gjør vi? Den gange leide vi en 14 kubikk søppelcontainer som vi fylte. Så da vi kjøpte huset vi bor i nå som nesten ikke har lagringsplass så tenkte jeg - nå MÅ jeg være ryddig og strukturert. Det holdt en stund, men så ble gjesterommet til lagerrom og det este utover derfra... Heldigvis har det nye huset fine lagringsmuligheter. Store og oversiktlige boder i kjelleren (ingen trange loft eller kneboder), stor garasje med hems og masse skyvedørsgarderober og -skap.
Men før vi fyller opp på nytt, så skal det renses ut av alt det vi har nå. Jeg har definert fire kategorier. Beholde, selge, gi bort, kaste.
Beholde:
Minst mulig. Kun det vi absolutt trenger. Vi har leid lagerbokser fra www.lagre.no som leverer 9 kubikk lagerbokser stående på henger - vi fyller i - de henter og leverer på ny adresse om 3 mnd. Perfekt! Og veldig tidsbesparende. Vi søker å møblere huset slik at det ser pent ut, uten at det blir for privat karakter på innbo.
Selge:
Vi er veldig aktive på finn.no og på salgssider på facebook for tiden for å selge unna. Sofa, seng, kommoder, piano, kattekurv, tegneserier, kostymer, lego, eventyrbøker etc etc
Gi bort:
Heldigvis er det loppemarked på Lesterud til helgen! Ellers er det mulighet for å arve både klær og sportsutstyr fra Jakob om noen ønsker det. Klær og sko går til fretex.
Kaste:
Vi har kjøpt en relativt stor sekk fra iSekk for alt som skal kastes. Vi har kjørt en tur til Isi (avfallsplassen i Bærum) med elektronikk og det blir kanskje flere turer, men iSekk er helt genialt.
Så nå er det kaos på Furteløkka, i det minste den delen som tilhører oss. Og mange lange kvelder med pakking og sortering. Men vi kommer i mål. På mandag kommer takstmannen.
Kriteriene var:
- Dobbeltgarasje
- To bad
- Vaskerom
- Minst tre soverom
- To stuer
- Gårdsplass
- Ene- eller tomannsbolig
- Ikke altfor stor hage
- Enkel bussforbindelse, eller ikke vanskeligere enn i dag for Jakob
- I Bærum
- Rom som kan brukes til treningsrom og gjerne med plass til dansegulv
- Pris innenfor visse rammer
- Blindvei evt et godt stykke unna tungt trafikkert vei av hensyn til katten
Og endelig har vi funnet huset som passer alle kriteriene!
Men når huset endelig er funnet og dealen er gjort, så starter jo JOBBEN! Vi må få vårt nåværende hus klart for bilder og visning! Da vi kjøpte huset i 2006 så var jeg så strålende fornøyd. Den gamle leiligheten hadde et stort lagringsloft, noe som gjorde at det ble stappfullt av alt vi ikke umiddelbart hadde noe sted å gjøre av, så når vi da kom hjem fra Korea etter to år, så fikk vi alt innholdet derfra i fanget og måtte ta denne vanskelige vurderingen - hva gjør vi? Den gange leide vi en 14 kubikk søppelcontainer som vi fylte. Så da vi kjøpte huset vi bor i nå som nesten ikke har lagringsplass så tenkte jeg - nå MÅ jeg være ryddig og strukturert. Det holdt en stund, men så ble gjesterommet til lagerrom og det este utover derfra... Heldigvis har det nye huset fine lagringsmuligheter. Store og oversiktlige boder i kjelleren (ingen trange loft eller kneboder), stor garasje med hems og masse skyvedørsgarderober og -skap.
Beholde:
Minst mulig. Kun det vi absolutt trenger. Vi har leid lagerbokser fra www.lagre.no som leverer 9 kubikk lagerbokser stående på henger - vi fyller i - de henter og leverer på ny adresse om 3 mnd. Perfekt! Og veldig tidsbesparende. Vi søker å møblere huset slik at det ser pent ut, uten at det blir for privat karakter på innbo.
Selge:
Vi er veldig aktive på finn.no og på salgssider på facebook for tiden for å selge unna. Sofa, seng, kommoder, piano, kattekurv, tegneserier, kostymer, lego, eventyrbøker etc etc
Gi bort:
Heldigvis er det loppemarked på Lesterud til helgen! Ellers er det mulighet for å arve både klær og sportsutstyr fra Jakob om noen ønsker det. Klær og sko går til fretex.
Kaste:
Vi har kjøpt en relativt stor sekk fra iSekk for alt som skal kastes. Vi har kjørt en tur til Isi (avfallsplassen i Bærum) med elektronikk og det blir kanskje flere turer, men iSekk er helt genialt.
Så nå er det kaos på Furteløkka, i det minste den delen som tilhører oss. Og mange lange kvelder med pakking og sortering. Men vi kommer i mål. På mandag kommer takstmannen.
onsdag 26. august 2015
Zumba-sommer
![]() |
| Smilende fornøyd og sliten etter zumba |
Men det er liten tvil om at det som er mest moro er å bruke min egen kreative kraft og lage egne koreografier.
![]() |
| Zumbaprogrammet øves inn |
Zumba har mange ulike rytmer fra alle deler av verden. Det er mest latinmusikk, som er "varemerket" og der det hele startet. Men det har de senere årene blitt mer og mer "world music", som Bollywood, magedans, tyrkiske rytmer, slaviske rytmer osv. Så lenge det ikke er en generisk rytme som for eksempel vals, eller ren pop-musikk, er det mulig å bruke til zumba. Det er et krav at alle zumbatimer skal ha minst en av hver av rytmene reggeaton, merengue, cumbia og salsa. Det er disse rytmene vi får opplæring i på det første instruksjonskurset. Hver rytme består av 3-6 grunntrinn (core steps) som man setter sammen med ulike armbevegelser, retninger eller bevegelsesmønster og intensitet.
Musikken er som nevnt helt sentral. Man må høre på musikken igjen og igjen og igjen og igjen. Man må kunne låtene utenat. Det er nesten slik at man skal bli lei av låta før man er klar til å undervise den!
Min kreative prosess handler om å lytte til mye musikk helt til jeg finner en låt som "treffer"
![]() |
| Den kreative prosessen med musikk på øret ut på tur |
Når ideen har satt seg, så er det å fylle på med det som mangler - musikken styrer og gir kreative muligheter til å mikse stiler, lage det mer moro og en ekstra dimensjon til treningen. Så er det å øve, øve, øve, tenke gjennom hvordan jeg skal veilede deltagerene - med stemmen, bevegelser, peking, kroppspråk osv. Her har jeg mye å lære og en god del igjen før jeg er trygg og kompetent. I utgangspunktet skal man ikke bruke mikrofon og fortelle hva man skal gjøre i zumba. Det er fordi koreografien er veiledende. Deltagerene skal selv kunne styre, gjøre alternativer eller bare freestyle, om man ikke får til det instruktøren gjør. Som en instruktør sa en gang - "Det er mye bedre å freestyle enn å stå stille. Man ser mer dum ut om man står helt stille enn om man beveger seg".
![]() |
| Klar for første instruksjonstime på jobben |
Jeg bygger sten på sten. Neste kurs er Basic 2 i Stockholm i september. Her lærer jeg 6 nye rytmer og vil kunne utvide reportoart betraktelig. Planlegger også Zumba Gold (roligere variant for de som har begrensninger fysisk) i oktober og håper det dukker opp et "Pro-skills" kurs der vi lærer mer om å instruere og veilede deltagerene.
![]() |
| Basic 1 zumba instruktørkurs med Monika Lejman (ZES) |
Jeg har også registert meg som enkeltmannsforetak, så nå kan jeg leies inn som zumbainstruktør til vikartimer eller andre events. Kanskje jeg får noen faste timer også.
Facebook-siden min finner du her:
S.W. Storaas kreative hjørne
Her ligger også videoer med noen av sommerens egne koreografier filmet utenfor sommerhuset i Hardanger.
onsdag 15. juli 2015
Sommerplaner
Kun tre dager igjen før ferie. Smaker på ordet. Ferie. Gleder meg. Legger planer.
4 lange uker på favorittplassen!
Så hva skal jeg gjøre i år?
Jo, jeg skal gå fine og lange turer!
Favorittruter fra Herand:
Tostøl - Området fra parkeringen nedenfor Grimenuten, og innover i fjellet. Mange ruter her!
Samlen - Lokal utkikkspunkt (Alternativ kortere rute)
Samlen rundt - Herlig tur i unikt kulturlandskap
Haugsvarden - Særpreget tur, bratt, spennende og flott utsikt
Unndal - Samland - Utrolig effektiv treningsrunde
Kulturstien - fast runde hvert år. Perfekt kort-tur.

Jeg skal lage mitt første Zumba-program!
Jeg har tjuvstartet litt og laget min første koreografi helt på egen hånd. Men jeg skal øve inn noen kjente låter, filme, teste ut, finne sanger og rett og slett kose meg med musikk, bevegelser, dans og moro.
Også skal jeg sy og strikke!
Jeg tar med meg symaskinen og masse klær som er for stort eller som jeg ikke bruker og i beste Jenny Skavlan-ånd skal jeg fikse og mekke, sy inn og sy om. Kanskje fornyer jeg litt på gardinfronten også.
For å få best mulig resultat så bør man ha en skredderbyste og takk til Youtube så har jeg funnet en måte å lage dette på - enkelt og billig. Her kommer det massiv bildedokumentasjon!
4 lange uker på favorittplassen!
Så hva skal jeg gjøre i år?
Jo, jeg skal gå fine og lange turer!
Favorittruter fra Herand:
Tostøl - Området fra parkeringen nedenfor Grimenuten, og innover i fjellet. Mange ruter her!
![]() |
| Nydelig utsikt fra turens start! |
| Utsikt fra Samlen |
Samlen rundt - Herlig tur i unikt kulturlandskap
Haugsvarden - Særpreget tur, bratt, spennende og flott utsikt
Unndal - Samland - Utrolig effektiv treningsrunde
![]() |
| Magisk på kulturstien |

Jeg skal lage mitt første Zumba-program!
Jeg har tjuvstartet litt og laget min første koreografi helt på egen hånd. Men jeg skal øve inn noen kjente låter, filme, teste ut, finne sanger og rett og slett kose meg med musikk, bevegelser, dans og moro.
Også skal jeg sy og strikke!
Jeg tar med meg symaskinen og masse klær som er for stort eller som jeg ikke bruker og i beste Jenny Skavlan-ånd skal jeg fikse og mekke, sy inn og sy om. Kanskje fornyer jeg litt på gardinfronten også.
For å få best mulig resultat så bør man ha en skredderbyste og takk til Youtube så har jeg funnet en måte å lage dette på - enkelt og billig. Her kommer det massiv bildedokumentasjon!
Av strikkeprosjekter så har jeg også en del på gang. Jeg skal bli grandtante til jul, så her er det klart at gammeltante må slå til med det fineste babytøyet. Jeg skal også lage en forlengelse på en kjole til datteren til en kollega.
Leselisten er også lang i år, som alltid.
Flere favorittforfattere kommer med nye bøker i sommer og de er bestilt for nedlastning på Kindle.
Håper selvfølgelig på godt vær, men det er alltid mye å finne på selv om det regner.
Fire lange uker. Ferie. Smaker på ordet. Gleder meg.
onsdag 8. juli 2015
Gentesten
Som jeg nevnte i et tidligere blogg-innlegg, så har jeg tatt en gentest. Jeg var til veiledning på denne gentesten for et par uker siden.
Det er en test som måler om du er disponert for åtte gener, enten fra en av foreldrene (enkel variant), begge (dobbel variant) eller ingen. 7 av disse er om hvordan du behandler mat og den siste er om dine muskelfibre.
De to neste genene som måles er ADRB2 genet, hvor jeg har en singel variant på en av de to som måles.
Dette sier jeg må være forsiktig med de virkelige harde treningsøktene, da dette kan gi motsatt effekt av hva jeg ønsker å oppnå. Om jeg tar meg helt ut eller kjører på med for mye trening kan det faktisk bety at jeg får økt fettmasse rundt midjen fordi kroppen mobiliserer fett for forbrenning uten å ta de i bruk! Med en for hard treningsøkt ender jeg med å søke energi fra raske karbohydrater, som er ikke bra for meg! Så jeg trenger å kutte ned på karbohydrater, og spise den karbohydratrike maten før trening. Holde blodsukkeret stabilt er veldig viktig. Genet er egentlig om hvordan du behandler fett i kroppen din. Dette har jeg merket gang på gang etter treningscamp eller langhelger med masse aktivitet, også kommer jeg hjem og har lagt på meg! De med ADRB2-genet legger gjerne på seg av sukker - dvs karbohydrater - ergo må jeg kutte kraftig ned på karbohydratene i forhold til hva norske myndigheter anbefaler.
De neste to genene målt, APOA2 og NMB, er ikke tilstede hos meg, men har funnet en artikkel om den første. Det meste man kan finne om dette på nett er dessverre veldig tekniske medisinske artikler.
Den siste, ACTN3, som er om muskelfibre, sier jeg har en blanding av lange fibre typiske for tynne og lette maratonløpere og mer voluminøse fibre vanlig hos sprintere og vektløftere. Det betyr at jeg må ha variasjoner, gjøre litt av alt. Jeg vil nok ikke være spesialist i hverken løping eller løfting. Jeg har gjort det rette å velge zumba!
Jeg fant denne erfaringen interessant og opplysende for min del. Jeg trenger å spise mer umettet fett, og absolutt minimalt med mettet fett, og mye mindre karbohydrater (25%), holde meg borte fra meieriprodukter i noen uker før innføre det tilbake sakte, trene regelmessig, men ikke hard trening. Så jeg gjør noe riktig, men må også gjøre noen justeringer.
Det er en test som måler om du er disponert for åtte gener, enten fra en av foreldrene (enkel variant), begge (dobbel variant) eller ingen. 7 av disse er om hvordan du behandler mat og den siste er om dine muskelfibre.
De tre første som måles er varianter av det samme genet FTO, et gen som er nært knyttet til overvekt og fedme, og som kalles "the hunger gene". Jeg har en enkelt variant på to av de tre. Jeg må være forsiktig med animalsk fett, unngå melkeprodukter og leve et aktivt liv. For å "slå det av" skal jeg ikke spise noe meieriprodukter i 6 uker. Jeg er i gang med dette på tredje uka nå, selv om jeg har gått på noen smeller i form av pizzaost og en softis...
Og jeg må si jeg merker effekt.
Jeg blir merkbart sulten og merkbart mett - noe som jeg egentlig aldri har kjent på før - bortsett fra når jeg blir "tacomett" som ernæringsveilederen kalte det. FTO virker slik at man aldri egentlig er sulten - og kan "glemme å spise" (det har egentlig aldri vært noe problem for meg) og man spiser til det er tomt. En klassisk situasjon kan være i et selskap med buffet der man oppdager at alle andre er ferdig og spise og man selv sitter og koser seg fortsatt med de siste fire kyllingvingene. Den var mer kjent, ja....
Jeg blir merkbart sulten og merkbart mett - noe som jeg egentlig aldri har kjent på før - bortsett fra når jeg blir "tacomett" som ernæringsveilederen kalte det. FTO virker slik at man aldri egentlig er sulten - og kan "glemme å spise" (det har egentlig aldri vært noe problem for meg) og man spiser til det er tomt. En klassisk situasjon kan være i et selskap med buffet der man oppdager at alle andre er ferdig og spise og man selv sitter og koser seg fortsatt med de siste fire kyllingvingene. Den var mer kjent, ja....
FTO-genet er selvforsterkende, noe som betyr at hvis jeg begynner å spise usunt, vil jeg raskt være i en feil spiral, men også den andre veien rundt, noe som kan forklare mine ekstreme jojo tendenser.
De to neste genene som måles er ADRB2 genet, hvor jeg har en singel variant på en av de to som måles.
De neste to genene målt, APOA2 og NMB, er ikke tilstede hos meg, men har funnet en artikkel om den første. Det meste man kan finne om dette på nett er dessverre veldig tekniske medisinske artikler.
Den siste, ACTN3, som er om muskelfibre, sier jeg har en blanding av lange fibre typiske for tynne og lette maratonløpere og mer voluminøse fibre vanlig hos sprintere og vektløftere. Det betyr at jeg må ha variasjoner, gjøre litt av alt. Jeg vil nok ikke være spesialist i hverken løping eller løfting. Jeg har gjort det rette å velge zumba!
Jeg fant denne erfaringen interessant og opplysende for min del. Jeg trenger å spise mer umettet fett, og absolutt minimalt med mettet fett, og mye mindre karbohydrater (25%), holde meg borte fra meieriprodukter i noen uker før innføre det tilbake sakte, trene regelmessig, men ikke hard trening. Så jeg gjør noe riktig, men må også gjøre noen justeringer.
tirsdag 7. juli 2015
Cost of Quality - part IV (last)
Building a culture
for quality
As I said in the previous blog posts, the culture for quality is strongly
tied to the implementation of the management system. The implementation of a
management system is really about awareness, motivation and involvement for
use. “Tough boys don’t read the instructions”, simply said. Hard core project
managers snort and fret about processes and procedures and NO-ONE shall come
and tell them how to manage and lead their project to success. This type of
attitude exist is full degree in many companies and we come up short with our
management system when we meet this type of attitude. How can we turn it
around?
Well, the management system has to be communicated and sold
as an efficient helping tool. Something that each day ensures that you work 10
minutes more efficiently than what you would have done without it. That the
idea of “repeatable processes that are repeated gives predictable and
consistent results” is within the spinal cord of the organization. That the
management system contributes to factual decision making, together with a clear
understanding of the risk picture around any assumptions.
When we are building a culture that takes the management
system actively in use, and through that creates quality/precision in their
deliveries, we need to acknowledge that we are facing a major and heavy change
process.
Firstly, this is about communication and leadership. ISO
9000:2000, chapter 2.6 really says it all when it comes to leadership (my
comments in italic):
*********************************************************************************
2.6 Role of top management within the quality management system
Through leadership and actions, top management can create an environment (culture) where people are fully involved and in which a quality management system can operate effectively. The quality management principles can be used by top management as the basis of its role, which is as follows:
a) To establish and maintain the quality policy and quality objectives of the organization;
b) To promote the quality policy and quality objectives throughout the organization to increase awareness, motivation and involvement; (these three are equal to implementation, right?)
c) To ensure focus on customer requirements (read “customer” as stakeholder) throughout the organization;
d) To ensure that appropriate processes are implemented to enable requirements of customer and other interested parties to be fulfilled and quality objectives to be achieved;
e) To ensure that an effective and efficient quality management system is established, implemented and maintained to achieve these quality objectives;
f) To ensure the availability of necessary resources;
g) To review the quality management system periodically;
h) To decide on actions regarding the quality policy and quality objectives;
i) To decide on actions for improvement of the quality management system.
*********************************************************************************
Can we get our leaders, the ladies and gentlemen in our Corporate
Executive Committees, to take this into their hearts, not just nod and smile,
but deeply, truly within the bottom of their consciousness be as engaged,
involved, committed to this as me, who am a true “quality aficionado”?
Well, it is actually possible and there are examples out
there throughout history about those who have gotten it right. One well known
and much published example is, as previously mentioned, Toyota, which is known
for their commitment to quality and where this were their number one priority
for many years. The culture for quality in Toyota has spread throughout large
part of the car manufacturing industry and many books have been written about
the subject. It is simple and builds upon healthy principles and fosters a
structure and culture for quality. It is a heartfelt wish to deliver with
precision every time. Toyota has experienced quality issues in the later years,
but that happened after they turned their priority from quality to growth.
Boeing, the airplane maker, implemented Total Quality
Management during the big fad in the 90’s. They used the Lean-management
principles to systematically avoid waste, as well as streamlining the processes
for effect and cost efficiency. The lead concept also contributes by putting
into action quality improvement initiatives and reduced costs. Sounds familiar?
Isn’t this where we are aiming? I’m not saying we should implement TQM or Lean,
but we have to learn from external orientation towards those with success.
To continue with Boeing (this applies to Toyota as well);
they have managed to get their people on board. They say it straight; their
success is due to “the Boeing people”. But of course, their top management is
totally committed – to the degree that their bonus scheme is linked to the
criteria from the Malcom Baldridge National Quality Award, which they have won
twice! Ask their CEO to talk about quality, or look up their success on the
C-17 project, a catastrophe in the making, but successfully turned around using
quality- and risk management.
Their project manager David E. Spong has gotten
the credit, and if you want to learn more, ask me to borrow the book “The
Making of a World-Class Organization”. I also have a book on the Toyota Way. It
is credible that the methodology actually works, isn’t it?
I’d like to end by using a well-known set of principles to
tell you how I’ve enabled the creation of a quality culture. I cannot say it
too often – top management commitment and leadership is essential for success.
ISO has formulated 8 principles that the top management can use to lead their
organization towards improved performance. I, personally, am using these as my
leadership philosophy, which is for all intent and purposes quality based, it
you can remove the word “quality” using just “management” or “leadership” and
it is still just as valid. (You can actually do that to most of the ISO9000
series, get good meaning and a forceful set of instrument for any top leader
who is not too much fan of “quality management” and “ISO”).
The 8 principles of quality leadership can be used as a
means to create a culture for quality. I did this in the latest large
investment project I took part in where we ended up with “6 commitments”, who
all people in the project relate to as follow-on to the company values.
Then, what are these 8 principles and what do they mean? I
do recommend – strongly and if you mean anything about learning more about
management systems – to read ISO 9000:2006, just the first small chapters. And
when you are at it, read ISO9004:2009 – there is a lot of great learning in it.
But I’ll go through the 8 principles and say something about what I’m thinking.
The first principle is customer focus. The organization is
dependent upon their customers and has to understand current and future needs,
meet the needs and strive to exceed their expectations. I’m expanding the term,
as do ISO9004, the term customer to be about interested parties, or
Stakeholders. We have to be aligned with our stakeholder’s expectations. When
we expand the term customer to be stakeholders, it is much clearer on why this
is so important. Who are the customers of an oil and gas company? Well, it’s
the people and enterprises that buy our energy products. They are important, of
course, but far from the only ones who cares about the company or have an
opinion about what we do. The stakeholders are individuals and organizations
who are actively involved or indirectly affected by the company. Do a small
exercise and jot down the stakeholders you can think of from the top of your
head. It is a long list, right?
The second principle is leadership. Leaders establish a
unity of purpose and direction of the organization. They create and maintain
the internal culture by setting objectives, create policy, ensure
infrastructure and resources and make decisions based on data and factual
information, empower people with commitment, influence and motivation to
improve processes and products as well as plan for avoiding unwanted quality
costs.
Leaders create a culture for quality and are proactive in
establishing teams with healthy attitudes regarding HSE, sustainability, risk,
commercial mindset and with a focus for solutions. As a leader, you are also a
stakeholder, and you are essential in giving room and frames to achieve quality
and precision in deliveries and success for your team.
The third principle is about the involvement of people. People
at all levels are the essence of an organization and their full involvement
enables their abilities to be used for the organization's benefit. The
organizations that truly have succeeded in turning from a bad trend to a
successful result, as Toyota and Boeing, have succeeded because they have been
able to speak “the language of things” with the workers in driving the company
forward towards success.
As a leader, you need to ensure that best practice is
available, known and used. It means that each person must have a well-defined
responsibility and authority described for their role and that all improvement
happens by use of existing tools, techniques and methods. The multi-cultural
aspect also has to be taken into account, if relevant.
A desired result is achieved more efficiently when
activities and related resources are managed as a process. This is the fourth
principle. In essence, this means that we establish and relate to a management
system by identifying, understand and manage processes that are related to each
other. It is about understanding and creating the work processes we want inside
and outside of the established process areas. It can be useful to map out a
work process for singular tasks (i.e.a plan), but the best is to ensure that we
create work processes that are repeatable and can be re-used by others to get
similar and consistent results.
The process approach is proving to be best when we are
planning tasks to be performed. Who does what when? Use the Plan-do-check-act
model in understanding the tasks and identify the correct work process(es) for
the task(s) that are to be resolved:
- What is your input, what is the desired output/outcome and what is the purpose of the process
- Who owns it, who has responsibility and authority
- Think life cycle perspective when designing the process
- Think interfaces and relationships/interrelationships throughout the process
- What resources/roles have to be involved in creating the desired outcome
- Make it simple!
At this point, it is also the right time to create
measurements for the process, making it possible to evaluate the effect and
efficiency of the process at a later stage.
Principle number 5 can be a bit tricky to understand, but
the point is that all work processes has to be seen in context as one system.
We need to identify, understand and manage interrelated processes as a system to
be able to contribute to the organization’s effectiveness and efficiency in
achieving its objectives. You need to build a common system in a common
structure – because it will give the best effect on achieving your company’s
strategy and objectives.
A task is best performed as a set of planned, related and
dependent processes that the organization controls through the management
system. This means that we speak a common language and has recognizability
throughout the system. (Note - ISO9001:2015 propose to take this principle out).
Principle number 6, but central to any management system - Continual
improvement of the organization’s overall performance should be a permanent objective
of the organization.
Continual improvement means that we use relevant, available,
recommended best practice and experiences, use self-assessments, independent
reviews, management reviews and internal audits to identify areas for
improvement. Continual improvement involves three specific tasks:
- Communication – in any and all teams it has to be effective communication within the team and with the task owner, stakeholders and relevant suppliers to identify problems and opportunities, solve the problems and explore the opportunities.
- Corrective actions – just fixing a problem is not enough. It is important to analyze deviations to be able to remove the root cause and through that ensure that we have improved, learned and will avoid similar deviations in the future.
- Identify and act on opportunities – where the well-known PDCA methodology can be applied (Plan-Do-Check-Act)
Risk management is also about opportunities, as much as
threats. Risk management is part of the continual improvement, because we seek
experiences, see opportunities and threats and act accordingly. This creates
new insight and learning that is transferred back to the processes.
If we again look at PDCA, the last step is “Act” which can
be seen as “evaluate results”, where “learning and improving” goes back in loop
to “Plan” or to “identify requirements” and indicates through this an active
attitude to continual improvement when and if we have found better ways of
solving our tasks.
Effective decisions are based on the analysis of data and
information, this seventh principle says. I tie this too up against risk
management, out of the data we have available and visualizing what is missing
and the assumptions made related to the agreed decision criteria. It is
important to keep traceability to reports, logging of results and to register
quality activities (=record = stating results achieved or providing evidence of
activities performed) to see performance and progress. Recording of quality
activities is to document all work processes executed, activities and
products/deliveries based on requirements and expectations from task owner. In
some contexts we’ll be able to use measurements from agreed quality controls,
and have good quality assurances on the decision basis, but it is vital that
the people executing the task ensures that the full, total and honest basis is
in place to ensure good factual decisions.
The eight and last principle says something about that the
organization and its suppliers are inter-dependent and a mutually beneficial
relationship enhances the ability of both to create value.
We shall and need to follow-up our suppliers to be able to
be secure that they deliver in accordance with our requirements and needs and
our ordered scope of work. The degree of follow-up has to depend on the risk
level and the size of the procurement – an order of ball point pens have
significantly less risk than an EPC contract on an investment project.
Nevertheless, a mutuality in the cooperation between us and our suppliers leads
to creating more value for both parties.
We stand for a responsible and adjusted risk based
follow-up, using quality control activities such as audits and other
examinations, we are open about risk and provide clear and open communication
lines also to bring forward improvements for all parties.
Closing remarks
To wrap up, handling your quality cost is about creating a
structure and culture for quality, ensuring simplification and really learn
from where we go wrong. It is my belief that if we manage this, we will see it
on the bottom line in our economical results. Good luck and thanks for
reading.
Sources:
ISO 55000-series
ISO 9000-series
ISO 9004
Being the quality culture executive, leaflet by Philip B.
Crosby
Toyota Culture, Liker Hoseus
Wikipedia
Effektive prosesser, presentation
OGP-IPIECA Guidance Document, OGP report 453, Operating
Management System Framework and OMS in Practice
Organisatorisk
læring, sluttrapport fra delprosjektet “Organisatorisk læring”, Delleveranse
til prosjektet “Oppføling av Gullfaks C – 06”, Internal Statoil report
The Statoil book
ISO/TR 10013:2001 Guidelines for quality management system
documentation
Project management success with CMMI, James Persse
Abonner på:
Innlegg (Atom)
























