Vårløsning

Det kribler i kroppen og sildrer i veien, fuglene synger og kvitrer, katten vil bare ut hele tiden. Snøen smelter så fort et du nesten kan se det og stadig mer av haven og terrassen kommer frem. Det er med ett mulig å gå på tur uten brodder og i dag var jaggu en del av gangveien feid slik at jeg kunne trekke inn piggene på gåstavene. Snart er det mulig å gå på tur i skogen og se blåveis og grønne spretter på trærne. Tunge jakker er hengt bort og lette kjoler er hentet frem. Det går an å ha småsko på bena helt hjemmefra og solbrillene er igjen et fast innslag i veska. Det er vår!!!

Apropos småsko så er jeg sjelden så veldig nøye på det. Sist jeg var hos tannlegen (i Sandvika) - en gang i februar - kom jeg tidlig og ble sittende litt på venterommet og pratet litt med en annen ventende pasient. Hun lurte på om jeg jobbet i bygget. Eh, nei, jeg jobber på Vækerø, hvordan det? Jo, du går med småsko, sa hun...

Nå, tilbake til våren. Jeg vil helst bare være ute hele tiden. Jeg vi hjelpe våren med å fjerne snø fra terrassen, jeg vil grave frem blomsterbedene, jeg vil røske ut buskene som skal byttes med roser - jeg vil i gang!!

Snart er det påske - sen påske - og vi setter snuten mot Hardanger. Tør vi håpe på en tidlig blomstring?

Ut på tur, aldri sur - et innlegg i Markadebatten

Dagen opprant med strålende sol og deilig vintervær. Og sjokkalde -17 grader. Litt nedtur, men jeg så for meg muligheten til en søndagstur i marka uten kø og sure folk. Jeg fant frem ull under, en kjekk bukse fra Birk som skal brukes til å ha under på sykkeltur som er isolert ekstra foran og en mikrofleecegenser. En Compeed på gnagsåret, litt tape der skiskoene klemmer, lange skistrømper i ull, så skulle jeg være klar for en tur med varme. Over dette kom skibukser og Bergansjakke, stripete ullhals, pannebånd og lue, samt tykke skihansker. Et kjapt lån av et av min manns mange par med sportssolbriller og jeg var klar som et egg. Det skulle forøvrig vise seg at det ikke var det eneste jeg fikk med meg av min manns ting.



Lommebok, sjekk, mobiltelefon, sjekk, nøkler, sjekk, GPS enhet til pulsklokka, sjekk, pulsklokke - eh - fillern. OK - opp med jakka, opp med genser 1 og 2, ned med bukse en, to og tre og på med sender, så alt i reversj. Drikkebelte, sjekk, energibar, sjekk. Nuh var jeg klar. Inn i boden - hente ski og staver + litt smøring. Både blå og grønn i et håp om litt bistand fra Inversjonen, så gikk turen til Vestmarksetra.

Vel oppe var det -13 og altså null inversjon, så det ble smurt med grønt under midten. Ikke for å få servert, som Øystein Sunde synger om i Påsketur, men for å få både feste og gli i kulda. Lite biler, nesten ingen folk og masse smil. Da bestemte jeg meg også for at dette var en fin dag som jeg skulle NYTE. På med smilet, skia og stavene - ja, det var det å ta med seg sin manns ting, da. Jeg hadde plutselig VELDIG lange staver. 160 cm mot normalt 150 cm (som i grunn også er pittelitt langt for meg). Det var bare en ting å gjøre - smile videre og gå i vei.

Turen gikk opp Grønlandsveien til Langåsen, ned via Svarttjern til Mikkelsbånn (liten rast med energibar og kaffe og en koselig prat med et par med en hund ved navn Leo), videre tilbake via Grønland, Langåsen og en super nedfart tilbake. Tilsammen ca 13 km tilbakelagt på 1t50min.

Bakkene opp til Langåsen er seige. Det er 4 km oppover, men uten fiskebeinsmoter. Her er det lett å bli sur i både bein og hode, men jeg smilte, hilste på alle jeg møtte og gikk forbi, kommenterte vær og føre og merket sakte men sikkert at de jeg møtte smilte tilbake og svarte hyggelig. På Mikkelsbånn pratet jeg hyggelig, som nevnt, med de med Leo og smilte og nikket til andre. Og på vei hjem også - jeg sa HEI! til alle jeg møtte - og de smilte og hilste tilbake. Selv de med hund, små unger og høy fart.

For en fantastisk tur og så koselig å se at det faktisk går an med å få tilbake Markakulturen. Det er i grunn bare å begynne med seg selv.

Hvor ble det av alle kaloriene?

Skjønner ittno. Jeg innrømmer gjerne at jeg er gadgetfrik, så nå kjøpte jeg ny pulsklokke med GPS. Den hadde fitness-test som jeg tok søndag morgen med svært gledelig resultat. Vissnok er jeg nesten like sprek som eliteutøvere på min alder. Nå er det vel ikke så mange av dem, men jeg er i det minste sprek med VOmax på 43. Hva nå enn det betyr.

Første tur med det nye vidunderet var skitur på søndag. 1472 kcal på 1t 45min. Neste tur, også på ski, viser 1122 kcal på halvannen time, også ski. Greit nok, det er kalorieffektiv trening med langrenn, men jeg synes den var veldig raus med kcal-forbruket i forhold til den gamle klokka. Dette måtte jeg forske på så i dag gikk jeg med begge to samtidig koblet til ett belte. Og riktig nok. Gammel klokke viste 220 kcal mindre på en times tur! Velger å stole på den nye pga at den beregner på basis av testen, men lurer på hvor det ble av alle de kaloriene jeg ikke har målt? Kanskje ville jeg vært på trimpoengtre nr 3 nå? Kanskje jeg ville unnet meg en brødskive eller tre til? Kanskje jeg har spist altfor lite og har skrudd ned forbrenningen min?

Hvor finner jeg svar? Og når ble det så viktig for meg å telle sånt? Hvor hekta kan man bli?

Ny klokke stiller mer spørsmål enn den gir svar. Nå har jeg justert innstillingene på den gamle klokka med korrigert VOmax og så får vi ta en ny runde med to klokker og se hva som skjer. Gale menneske.

La oss blunke til hverandre

Det sies at når man først legger merke til noe så ser man det absolutt hele tiden. Slik er det med meg for tiden. Jeg ser enøyde banditter som kjører rundt på veiene våre hver dag og hele tiden. Uhøytidlige tellinger på solblanke søndagsturer viser at så mange som 1 av 7 kjører rundt med bare et lys foran.



Men så tenkte jeg på dette med splinten i andres øyne og bjelken i eget - hva med meg selv? Kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke var en enøyet banditt? Ved neste anledning tok jeg en runde rundt bilen og sjekket alle lys. Heldigvis - ingen bjelke i mitt øye i dag.

Det er jo egentlig noe som er vanskelig å vite - vi sitter jo som regel inne i bilen når lysene er (evt skal være) på! Og kanskje er man blitt litt sløve med å følge med - dessuten er det jo ikke bare å smette innom på en Statoil-stasjon og få tak i en ny pære. Det er surt å bli stoppet i teknisk kontroll fra Vegvesenet om man mangler et lys eller tre - det vanker nemlig bot. Det kan dessuten være farlig, særlig om du mangler venstre lys og kjører inn i en tunnell. Eller i mørket om høst og vinter og du ikke ser fotgjengeren på kanten av veien.

Artikkel fra Trygg Trafikk

Så tanken min er - la oss hjelpe hverandre! La oss blunke til hverandre. Så om du ser noen som blunker med lysene til deg, tenk da automatisk tanken at du bør sjekke frontlyktene ved neste anledning. Eller om noen står bak deg i køen og blunker, så er det kanskje ikke fordi at han vil at du skal gasse på, men fordi du mangler et bremselys eller baklys.

Og om du synes dette er noe stort tull og ikke vil være med på en blunkekampanje for å hjelpe hverandre, så vit i hvertfall om at HVIS du ser en sort Ford som blunker til deg, så er det bare meg som vil si fra at du mangler et lys.

Peter Gabriel

What to say. He is a genious in my mind. Poetic, strong and a fantastic, mesmerizing voice. Increadible in so many ways, but also difficult and a bit strange. You must listen many many times to appreicate the music to the max. It is not for everyone, I think, and not for the radio.

My Peter Gabriel facination started in 86 when I was in Hastings on Language Summer School learning English (and learning to party, I might add) when Sledghammer and Don't give up raged on the hitlists. Perhaps this is the only album that was really a big commercial and streamline hit for Peter Gabriel, but my appreciation grew after I learned more.

When I came back from England that summer and talked to my brother about my new facination, he showed me the four other albums that Peter Gabriel had given out solo at that time. No names, they are popularly called 1,2,3 and 4. 3 is the best, in my mind. "Biko" came out on this I think. I'm just pulling this out of my head, so I might be wrong.

After that I learned that Peter Gabriel was the original singer in Genesis, and that opened a new path in my "musical education". My top grade in Music in "senior high" was due to this interest, and with a big help from my brother's vast music collection which had all Genesis and Gabriel records given out to that date.

I've been to two concerts with Gabriel, both in Oslo. The first was in 87 on the "So"-tour, the second a few years later - I'd say around 1995.

Now he is out with Scratch my back. An album only with cover songs, it is entirely in Gabriels spirit. I have a job to listen to it some times to really apprecate it. It is difficult as the voice and tone of the music is so closely linked to my brother.

Søndag

Ute er det vinter. Det er grå skyer, ganske mildt. Jeg burde vært ute på ski. Jeg burde i det minste gå meg en tur. Jeg burde i hvertfall satt på en maskin eller tre med klær, jeg burde ryddet litt og kanskje strøket litt tøy. Jeg burde ha forberedt middag, jeg burde har jobbet litt slik at jeg er i forkant av stresset i morgen tidlig.

Burde, burde, burde. Er det ikke det denne VG-reklamen handler om? Jeg leser bare VG på nett, men helg for meg har blitt en totalutladning der jeg ikke orker tanken på alt jeg "burde" gjøre.

Nå er ikke dette helt uvanlig i februar, det skal sies. I april er det bedre og i mai strutter jeg av energi. Nå bare gleder jeg meg over at det drypper fra taket og at sola varmer i solveggen. Det går mot vår og jeg gleder meg til åpne verandadører og soltørket tøy som vaier i vinden.

Og om 5 dager kan vi sette på varmen i gulvet på badet.

Sliten

Tror dette må være et av de mest brukte ordene mine for tiden. Er det ikke rart hvor lett det er å slenge ut av seg "huff, så sliten jeg er", "nei, mamma orker ikke spille Monopol, Uno, Kort, lese, jeg er så sliten", "vettu, det skjer så mye for tiden og jeg er så sliten så jeg orker ikke besøk fra halve slekta akkurat nå".

Sliten sliten sliten sliten. Lite søvn, mye jobb, lite trening, mye TV, feil mat, store skittentøysmengder, fulle oppvaskmaskiner, tunge handleposer og fly i morgen kl 8.

Er det bare meg, eller er alle slitne for tiden?