En sommer går mot høst

Gurimalla sånn en fin sommer vi har hatt - tross alt.


Superduperfest den 11. juni med et søkkelass med gode venner. 80 flasker vin, 36 glass med cognac og 12 flasker champis sier sitt om stemningen i 2-tiden da bussen gikk via Lesterud til Sandvika og Asker.


Eller - egentlig begynte det jo før dette med en vidundelig Paris-tur sammen med Anne! Sightseeing, shopping og masse god mat og vin. :)

Så reiste Jakob og jeg til London i begynnelsen av juli og opplevde en masse! Jeg personlig tror jeg godt ville egnet meg som en av Henrik VIII hustruer (fortrinnsvis som Anne Cleve som endte som kongens "søster" og levde herrens glade dager etter annuleringen).






Så kom vi hjem og vår elskede Ida var kommet for å være med til Hardanger. En velsignet gjest som bare gjorde det som måtte gjøres og var med på nesten alt. Vi håper hun snart kommer igjen eller at vi kan besøke henne.










Så skjedde det utenkelige. Vi lyttet og så med vantro det som utspilte seg på nyhetene. Ida fikk bøttelass med eposter og meldinger fra bekymrede venner og familie over dammen. Vi lagde kort i sommer, håndlagde scrapbook-kort og et av de vi lagde ble lagt foran Domkirken av min mor, sammen med roser fra oss alle.


Vi fant kantareller og multer, vi plukket solbær, bjørnebær og bringebær, vi klatret opp på fjell og gikk rundt fjell, så ørn og måker og katten sloss med anda "Sinnataggen".

Vi har vært på fest i Valdres og syklet nesten 60 km over fjellet som oppvarming til festen og snart er Jakob 10 år.

Hvilken sommer det har vært. Nå er det snart høst.

Vårløsning

Det kribler i kroppen og sildrer i veien, fuglene synger og kvitrer, katten vil bare ut hele tiden. Snøen smelter så fort et du nesten kan se det og stadig mer av haven og terrassen kommer frem. Det er med ett mulig å gå på tur uten brodder og i dag var jaggu en del av gangveien feid slik at jeg kunne trekke inn piggene på gåstavene. Snart er det mulig å gå på tur i skogen og se blåveis og grønne spretter på trærne. Tunge jakker er hengt bort og lette kjoler er hentet frem. Det går an å ha småsko på bena helt hjemmefra og solbrillene er igjen et fast innslag i veska. Det er vår!!!

Apropos småsko så er jeg sjelden så veldig nøye på det. Sist jeg var hos tannlegen (i Sandvika) - en gang i februar - kom jeg tidlig og ble sittende litt på venterommet og pratet litt med en annen ventende pasient. Hun lurte på om jeg jobbet i bygget. Eh, nei, jeg jobber på Vækerø, hvordan det? Jo, du går med småsko, sa hun...

Nå, tilbake til våren. Jeg vil helst bare være ute hele tiden. Jeg vi hjelpe våren med å fjerne snø fra terrassen, jeg vil grave frem blomsterbedene, jeg vil røske ut buskene som skal byttes med roser - jeg vil i gang!!

Snart er det påske - sen påske - og vi setter snuten mot Hardanger. Tør vi håpe på en tidlig blomstring?

Ut på tur, aldri sur - et innlegg i Markadebatten

Dagen opprant med strålende sol og deilig vintervær. Og sjokkalde -17 grader. Litt nedtur, men jeg så for meg muligheten til en søndagstur i marka uten kø og sure folk. Jeg fant frem ull under, en kjekk bukse fra Birk som skal brukes til å ha under på sykkeltur som er isolert ekstra foran og en mikrofleecegenser. En Compeed på gnagsåret, litt tape der skiskoene klemmer, lange skistrømper i ull, så skulle jeg være klar for en tur med varme. Over dette kom skibukser og Bergansjakke, stripete ullhals, pannebånd og lue, samt tykke skihansker. Et kjapt lån av et av min manns mange par med sportssolbriller og jeg var klar som et egg. Det skulle forøvrig vise seg at det ikke var det eneste jeg fikk med meg av min manns ting.



Lommebok, sjekk, mobiltelefon, sjekk, nøkler, sjekk, GPS enhet til pulsklokka, sjekk, pulsklokke - eh - fillern. OK - opp med jakka, opp med genser 1 og 2, ned med bukse en, to og tre og på med sender, så alt i reversj. Drikkebelte, sjekk, energibar, sjekk. Nuh var jeg klar. Inn i boden - hente ski og staver + litt smøring. Både blå og grønn i et håp om litt bistand fra Inversjonen, så gikk turen til Vestmarksetra.

Vel oppe var det -13 og altså null inversjon, så det ble smurt med grønt under midten. Ikke for å få servert, som Øystein Sunde synger om i Påsketur, men for å få både feste og gli i kulda. Lite biler, nesten ingen folk og masse smil. Da bestemte jeg meg også for at dette var en fin dag som jeg skulle NYTE. På med smilet, skia og stavene - ja, det var det å ta med seg sin manns ting, da. Jeg hadde plutselig VELDIG lange staver. 160 cm mot normalt 150 cm (som i grunn også er pittelitt langt for meg). Det var bare en ting å gjøre - smile videre og gå i vei.

Turen gikk opp Grønlandsveien til Langåsen, ned via Svarttjern til Mikkelsbånn (liten rast med energibar og kaffe og en koselig prat med et par med en hund ved navn Leo), videre tilbake via Grønland, Langåsen og en super nedfart tilbake. Tilsammen ca 13 km tilbakelagt på 1t50min.

Bakkene opp til Langåsen er seige. Det er 4 km oppover, men uten fiskebeinsmoter. Her er det lett å bli sur i både bein og hode, men jeg smilte, hilste på alle jeg møtte og gikk forbi, kommenterte vær og føre og merket sakte men sikkert at de jeg møtte smilte tilbake og svarte hyggelig. På Mikkelsbånn pratet jeg hyggelig, som nevnt, med de med Leo og smilte og nikket til andre. Og på vei hjem også - jeg sa HEI! til alle jeg møtte - og de smilte og hilste tilbake. Selv de med hund, små unger og høy fart.

For en fantastisk tur og så koselig å se at det faktisk går an med å få tilbake Markakulturen. Det er i grunn bare å begynne med seg selv.

Hvor ble det av alle kaloriene?

Skjønner ittno. Jeg innrømmer gjerne at jeg er gadgetfrik, så nå kjøpte jeg ny pulsklokke med GPS. Den hadde fitness-test som jeg tok søndag morgen med svært gledelig resultat. Vissnok er jeg nesten like sprek som eliteutøvere på min alder. Nå er det vel ikke så mange av dem, men jeg er i det minste sprek med VOmax på 43. Hva nå enn det betyr.

Første tur med det nye vidunderet var skitur på søndag. 1472 kcal på 1t 45min. Neste tur, også på ski, viser 1122 kcal på halvannen time, også ski. Greit nok, det er kalorieffektiv trening med langrenn, men jeg synes den var veldig raus med kcal-forbruket i forhold til den gamle klokka. Dette måtte jeg forske på så i dag gikk jeg med begge to samtidig koblet til ett belte. Og riktig nok. Gammel klokke viste 220 kcal mindre på en times tur! Velger å stole på den nye pga at den beregner på basis av testen, men lurer på hvor det ble av alle de kaloriene jeg ikke har målt? Kanskje ville jeg vært på trimpoengtre nr 3 nå? Kanskje jeg ville unnet meg en brødskive eller tre til? Kanskje jeg har spist altfor lite og har skrudd ned forbrenningen min?

Hvor finner jeg svar? Og når ble det så viktig for meg å telle sånt? Hvor hekta kan man bli?

Ny klokke stiller mer spørsmål enn den gir svar. Nå har jeg justert innstillingene på den gamle klokka med korrigert VOmax og så får vi ta en ny runde med to klokker og se hva som skjer. Gale menneske.